Når barnet gråter

Barnegråt er ikke akkurat vakker musikk. Men hva kan man gjøre med barn som gråter og er det egentlig et problem? Les rådene hos Mozon

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Når barnet gråter
Barnegråt er ikke akkurat vakker musikk. Men hva kan man gjøre med barn som gråter og er det egentlig et problem? Les rådene hos Mozon.

Gråten er det nyfødte barnets første forsøk på kommunikasjon med sine foreldre. Og i flere år fremover vil gråt være en viktig del av hvordan barnet uttrykker sine behov. Når mor eller far forsøker å hjelpe barnet utvikles også kommunikasjonen mellom barnet og foreldrene. Men på tross av alle flotte forklaringer kan intens barnegråt få de mest sindige foreldre til å gå på veggen.

Hvorfor gråter hun?
Det kan finnes mange forskjellige grunner til at barnet gråter. Generelt er gråten et signal om at barnet opplever et problem som det ikke kan løse selv. Sulten eller trøtt, våte bleier eller stress kan fremkalle vræl av en annen verden.

I utgangspunktet har barn forskjellig terskel for å gråte. Noen barn gråter ofte og lenge mens andre lettere roer seg ned når foreldrene kommer til. Det er viktig å forstå at et ”vanskelig” barn ikke nødvendigvis er et resultat av at foreldrene gjør noe feil.

Lærer underveis
Etter hvert vil det være lettere for foreldrene å forstå akkurat hva som er årsaken til at barnet gråter. Gjennom å prøve forskjellige løsninger vil man fort få en bedre forståelse av hvor problemet ligger når barnet protesterer.

- Jeg kan kjenne igjen forskjellige typer gråt. Når Julia er sulten vil hun putte noe i munnen, når hun er trøtt vil hun gni seg i øynene, og så videre. Mer intensiv gråt som går i bølgedaler har jeg lært kan være et symptom på at hun har vondt et sted, sier Elisabeth Viken.

Elisabeth arbeider som pedagogisk leder i barnehage og har hatt sin førstefødte Julia nå i fem måneder. Hun har heldigvis ikke hatt store problemer med barnegråt til alle døgnets tider. - Når det en sjelden gang er mye gråt går det an å finne en løsning ved å gå en lang tur eller gjøre noe annet for å roe henne ned. Gode ritualer ved leggetid er også lurt for at hun skal sove godt om natten, forklarer Elisabeth. Barnefar Asgeir er heller ikke veldig plaget av barnegråt men misunner ikke foreldre som har problemer med kolikk. Julias tre uker med kolikk er ikke noe han husker tilbake på med stor glede.

Døgnrytmen
Små barn sover mye. Om man er heldig går det an å finne en døgnrytme som passer både barn og foreldre sånn nogenlunde godt. På grunn av denne rytmen vil det også være noen tidspunkt på døgnet når barnet lettere begynner å gråte. Barnet må som oftest gjennom en prosess med kontakt og mat før det kan sove godt.

Om barnet blir for trett kan det oppstå en situasjon som kalles overtretthet. Et overtrett barn kan sutre i flere timer selv om det gjerne ønsker å sove. En årsak til denne situasjonen er at barnet er overstimulert og trenger å falle bedre til ro før det kan sovne. Overstimulasjon kan oppstå av direkte kontakt med barnet eller at omgivelsene er veldig aktive med mange lyd- og lysinntrykk. Det første du må gjøre er å redusere disse inntrykkene for å gjøre det lettere for barnet å sovne.

Overstimulering kan også oppstå av at foreldrene forsøker mange forskjellige teknikker for å få barnet til å sovne. Husk at barnet kan trenge litt tid på å reagere på stimulansen fra foreldrene. Om barnet legges i sengen, tas opp for å trøste, stimuleres med lek og så legges igjen kan man forsterke det stresset som gjør at barnet ikke sovner i utgangspunktet.

Andre grunner
I tillegg til de vanligste daglige problemene kan nye tenner, kolikk eller sykdom være årsak til mye gråt. Det er selvfølgelig viktig å kontakte lege om barnet i tillegg til gråten viser andre tegn på problemer, som vekttap, feber eller dårlig appetitt.

Ta vare på deg selv
For noen foreldre kan barnegråten bli så slitsom at de brenner opp sin egen energi. Når barnet skal trøstes og mates døgnet rundt er det ikke alltid så lett å finne tid til seg selv. To foreldre kan gi hverandre noen pauser innimellom mens enslige bør være spesielt på vakt for å unngå utbrenthet. Husk at du kan få hjelp hos lege eller ved helsestasjonen om du trenger det.

Mozon 04.08.2003