Når barn bytter navn

Søknad om navneendring for noen som ikke har fylt 18 år, skal sendes av den eller de som har foreldreansvaret. Ved delt foreldreansvar må begge foreldrene samtykke i navneendringen.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Er barnet over 12 år, må også barnet selv samtykke.

I de tilfellene der det ikke foreligger felles foreldreansvar er det ikke påbud om at samtykke må gis av den av foreldrene som ikke har del i foreldreansvaret. Har du foreldreansvaret alene, er faktisk departementets praksis at det skal særlige forhold til for at navneendring skal nektes som følge av protest fra den andre av foreldrene.

Kravet om samtykke

I de tilfellene der det er delt foreldreansvar kan samtykkekravet fravikes hvis det foreligger "særlege tilfelle".

Departementets praksis har imidlertid vært streng, og bevilling til navneendring har sjelden blitt gitt når den som har foreldreansvar ikke har samtykket.

Myndighetenes utgangspunkt er likevel at barn har navnetilknytning til begge foreldrene.

Per i dag er det heller ikke uvanlig at medlemmer i samme familier har ulike etternavn. For noen tiår siden ville imidlertid dette kunne blitt sett på som svært stigmatiserende. Det antas at departementet også har vært inne på dette poenget.

Departementet kan gå bort fra samtykkekravet der det foligger særlig grunn.

Hva er særlige tilfeller?

  • For det første gjelder dette dersom barnet er over 15 år, bor sammen med den av foreldrene som ønsker navneendringen og barnet selv ønsker navneendringen. Barn under 15 år får som hovedregel ikke innvilget navneendring hvis ikke begge foreldrene samtykker.
  • For det andre gjøres det unntak ved søknad om mellomnavn for barn. Barnet har f.eks. farens slektsnavn og bor hos moren som har sitt slektsnavn som ugift. At det dreier seg om et mellomnavn, anses i utgangspunktet som et "særleg tilfelle". Dette henger blant annet sammen med at ingen har plikt til å bruke mellomnavnet i det daglige. Derfor anses det heller ikke problematisk om navnene blir lange og tungvinte.

    Departementet legger som sagt også vekt på at det generelt sett anses fordelaktig at barn har navnetilknytning til begge av foreldrene.

  • Departementet lar også unntaksregelen komme til anvendelse når barnet har et slektsnavn ingen av foreldrene bærer. Eksempelvis har barnet morens slektsnavn som ugift. Ved senere ekteskap tar moren ny ektefelles slektsnavn. I slike tilfelle godtar departementet navneendring til farens slektsnavn selv om moren ikke samtykker.