TORSDAG ER DET RENTEMØTE: Torsdag 20. september er det rentemøte, og sentralbanksjef Øystein Olsen i Norges Bank vil kunngjøre om styringsrenta skal endres. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
TORSDAG ER DET RENTEMØTE: Torsdag 20. september er det rentemøte, og sentralbanksjef Øystein Olsen i Norges Bank vil kunngjøre om styringsrenta skal endres. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpixVis mer

Styringsrente

Nær én av fem tror ikke renta skal opp

Nesten én av fem nordmenn er uenig med ekspertene og nekter å tro at Norges Bank følger sin egen prognose om å sette opp styringsrenten kommende uke.

Ikke siden mai 2011 har Norges Bank satt opp styringsrenten. Men etter mer enn sju år med fallende og rekordlav rente går vi nye tider i møte. Det er nesten helt sikkert at styringsrenten heves med 0,25 prosentpoeng torsdag 20. september.

– Dersom bankene følger etter og hever rentene på boliglån ut mot kundene, betyr det en snau 200-lapp i ekstra utgift hver måned for hver million kroner du har i gjeld, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1 til NTB.

Renteoptimister

Nesten sju av ti nordmenn svarte at de tror det blir en økning i boliglånsrenten da Respons Analyse spurte over 1.000 personer på vegne av Sparebank 1 nylig. Men hele 17 prosent, nær én av fem, tror ikke på noen renteøkning i 2018. Et stort flertall av disse opplyser at de har boliglån.

– Det er oppsiktsvekkende mange renteoptimister. Jeg antar at noen av disse svarer ut fra en blanding av tro og håp. Kanskje er det også noen som stikker hodet i sanden. Men de vil nok enten bli skuffet eller få seg en overraskelse, sier Gundersen.

Nye tider

I løpet av de sju årene som er gått siden Norges Bank sist gang hevet styringsrenten, er det kommet til en liten generasjon nye låntakere. Disse har samtidig – stort sett – opplevd et boligmarked i vekst og fremgang.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Tanken på at rentene skal opp er helt ny for mange tusen lånekunder, fastslår Gundersen.

OPPSIKTSVEKKENDE: Forbrukerøkonom Mange Gundersen i Sparebank 1 sier det er oppsiktsvekkende mange renteoptimister. Nesten en av fem nordmenn tror renten ikke skal opp i løpet av 2018. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
OPPSIKTSVEKKENDE: Forbrukerøkonom Mange Gundersen i Sparebank 1 sier det er oppsiktsvekkende mange renteoptimister. Nesten en av fem nordmenn tror renten ikke skal opp i løpet av 2018. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Vis mer

De siste rapportene fra Norges Bank gir entydige signaler om stigende renter. Både analytikere og Statistisk sentralbyrå forventer at styringsrenta skal opp med rundt 1,5 prosentpoeng innen utgangen av 2021.

– Dersom bankene setter opp boliglånsrenten like mye, vil et vanlig boliglån ha en rente på rundt 4 prosent. Det er kanskje det nye normalnivået, sier Gundersen.

4.000 mer i måneden

Et boliglån på 3,5 millioner kroner vil med et slikt nytt rentenivå koste 52.500 kroner mer å betale i året, eller rundt 4.000 kroner i måneden, ifølge forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea.

– Den reelle utgiften blir likevel noe lavere, blant annet fordi du får større skattefradrag for gjeldsrentene. Legges dette inn regnestykket, blir økningen på i overkant av 40.400 kroner i året, eller 3.400 kroner i måneden, sier Reitan.

Har du et lån på 5 millioner kroner og plusser på 1,5 prosent på dagens rente, blir den årlige økte utgiften når rentefradraget regnes inn, i underkant av 57.750 kroner i året – tilsvarende 4.800 kroner i måneden.

Fast eller flytende?

FASTRENTE KAN PASSE NOEN: Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB sier at fastrente kan passe for dem som ønsker å vite nøyaktig hva de må betale hver måned og som kjenner at en større renteøkning kan velte hverdagsøkonomien. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
FASTRENTE KAN PASSE NOEN: Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB sier at fastrente kan passe for dem som ønsker å vite nøyaktig hva de må betale hver måned og som kjenner at en større renteøkning kan velte hverdagsøkonomien. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Vis mer

Sju av ti nordmenn mener at de klarer en økt renteutgift på 4.000 kroner i måneden, ifølge en undersøkelse Ipsos utførte for DNB Eiendom i fjor. Ytterligere 10 prosent sier de klarer en økning på inntil 3.000 kroner.

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB sier til NTB at de som vurderer fastrente på boliglånet ikke bør ha som motiv å tjene penger på det.

– Fastrente kan sees på som en slags forsikring mot fremtidig høye rentekostnader, noe kanskje spesielt unge kan ha behov for. De med trang økonomi kan dra nytte av økonomisk forutsigbarhet i noen år framover. En mulighet er også å binde deler av lånet, sier Sandmæl.

Som likevel understreker følgende:

– Så lenge du har mulighet til å betale høyere boutgifter i perioder, vil det lønne seg å ha flytende rente. Det er nok hovedårsaken til at de fleste nordmenn velger flytende rente.