Nå sparer vi smart

Nordmenn låner mindre for å spare.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kredittilsynet mener de nye reglene for markedsføring og salg av investeringsprodukter har strupt problemet med lånebasert sparing.

Slutt på spareprodukter med negativ avkastning

- Banker og andre selskaper har tjent godt på å selge strukturerte produkter, uten å ivareta kundens interesser i tilstrekkelig grad. Utviklingen var ikke god, men vi traff enkelte tiltak som strupte dette inn, sier avdelingsdirektør Eirik Bunæs i Kredittilsynet til NTB.

- Nå selges strukturerte produkter kun i liten grad, og problemet med lånefinansierte løsninger er så å si borte, sier han.

Farlig å låne til sparing

Skjerpet krav

Ifølge Bunæs hjalp det å skjerpe kravene til markedsføring av de kompliserte investeringsproduktene.

- Den som selger skal nå forklare kunden i detalj hva produktet innebærer og forsikre seg om at kunden har forstått det. Det har gjort produktene vesentlig tyngre å selge, sier Bunæs.

De såkalte strukturerte produktene innebærer at penger settes av og at avkastningen forskutteres og investeres i ulike derivater, som for eksempel opsjonskontrakter.

Forpliktelser

- Vi har sett eksempler på urimelig god fortjeneste for dem som markedsfører og produserer produktet, sier Bunæs.

Verst går det utover forbrukere som overtales til å låne pengene som investeres. Da kan pengene forsvinne, mens renteforpliktelsene fremdeles gjør seg gjeldende.