50 ØRE: Uansett butikk du handler på, vil en plastpose snart koste deg minst 50 øre, som skal øremerkes til et eget miljøfond.
50 ØRE: Uansett butikk du handler på, vil en plastpose snart koste deg minst 50 øre, som skal øremerkes til et eget miljøfond.Vis mer

Ny «poseavgift»

Nå skal du betale for alle plastposer

Snart vil det ikke bare være i dagligvarebutikkene du betaler for handleposene.

De fleste husker nok diskusjonene rundt poseavgiften i 2015, som først ble vedtatt innført fra og med 15. mars 2015. Slik ble det likevel ikke - blant annet fordi veldig mange høringssvar avdekket store problemer med poseavgiften slik den var utformet.

Med bakgrunn i at Norge skal innføre et EU-direktiv om reduksjon av plastposer, har Virke utarbeidet et forslag for å oppnå en nedgang i bruken av plastposer:

Butikkene skal ta betalt for plastposene, noe de fleste dagligvarebutikker allerede gjør, og litt av summen skal øremerkes til et eget miljøfond.

Regjeringen ved klima- og miljøminister Vidar Helgesen støtter ifølge Virke denne løsningen.

Og den gjelder slett ikke bare for plastposer i dagligvarebutikkene.

50 øre per pose

- Det er to sider ved dette forslaget. Myndigheten må følge opp EU-direktivet med en forskrift, og handelen følger opp med et eget miljøfond. Vi har nå blitt enige med myndighetene om at dette er en god løsning, forteller Jarle Hammerstad, leder for næringspolitikk i Virke til Dinside.

Og - dette skal gjelde alle plastposer som du får over disk, uansett om du er i en klesbutikk, en jernvarehandel eller en dagligvarebutikk.

- Alle plastposer man får over disk vil omfattes av denne ordningen, understreker Hammerstad.

Dette kravet kommer også fra EU-hold - et det gjelder alle sektorer og utsalgssteder.

Unntaket er eksempelvis de tynne posene som brukes som emballasje til frukt og grønt.

Slik skal posepengene brukes

Den foreslåtte kostnaden skal ifølge Virke ligge på 50 øre, og skal øremerkes til det såkalte Handelens miljøfond. Den opprinnelige poseavgiften som ble foreslått, og så skrotet, lå på 1,50 kroner per pose.

«Pengene kan for eksempel brukes til holdningskampanjer, opprydding, forskning og utvikling og tiltak for å øke bruken av gjenvunnet og biobasert plast», skriver Virke.

- Gode forutsetninger for å lykkes

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen sier til Dinside at dette er en løsning som har forankring i bransjen, noe som han mener gir det gode forutsetninger for å lykkes.

- Forslaget dekker 80 prosent av plastposeforbruket i Norge, og pengene vil gå til et fond som i stor grad vil jobbe mot marin forsøpling, som er et av de største miljøproblemene vi har, sier Helgesen.

- Tror du 50 øre er nok for å få ned forbruket av plastposer? Det er tross alt ikke en veldig stor sum det er snakk om.

- Det gjenstår å se. Dessuten vil det skje i samspill med andre tiltak, som kan fungere sammen for å bevisstgjøre forbrukerne, tror Helgesen.

Han påpeker videre at det er en stor økende bevisshet rundt problemene med plast, og tror derfor dette er et godt grep, både symbolsk og praktisk.

- Bransjen vil også vurdere størrelsen på vederlaget etterhvert, og utelukker ikke at det kan settes opp dersom det blir konklusjonen, sier ministeren.

Ønsket en poseavgift

Da Miljødirektoratet sendte sin anbefaling til departementet i desember i fjor, om hvordan EU-direktivet skulle oppfylles, skrev de følgende:

Vi anbefaler at det innføres en avgift som pålegges produsent/importør av plastbæreposer, og at det innføres et krav om at denne skal inngå i prisen til forbruker.

De ønsket seg altså en statlig avgift som løsning for å få ned plastposeforbruket.

Med tanke på størrelsen på avgiften, skrev Miljødirektoratet følgende i sitt brev til departementet:

«I og med at deler av handelen allerede tar betalt med 1 krone per plastbærepose og dagens beløp ikke har gitt nevneverdig effekt på forbruket av poser, legger vi til grunn at en avgiftssats må settes høyere for at den skal sikre en vedvarende reduksjon i bruk av plastbæreposer».