Nå kommer den store pølsefesten

I forrige uke gjorde Norsk kjøtt helomvending i planene om å gjøre 2.000 tonn kjøtt til dyrefor. Vi får billigere pølser i stedet. Men hvorfor er det så farlig å selge billig kjøtt til oss forbrukere?

Svaret er at hvis tilbudet av kjøtt økes, går prisene på kjøttvarer ned, ikke bare for de 2000 tonnene, men for hele kjøttmarkedet. DinSide har sett på konsekvensene av å selge noen ekstra tonn pølser i Norge.

Hvor mye kjøtt spiser vi i år?

Landbrukssamvirkets felleskontor anslår at norske husstander i år 2000 vil forbruke 255 000 tonn kjøtt. Dette er en liten økning fra 1999, da omsetningen var på 252 tusen tonn. Sannsynligvis er disse mengdene i nærheten av hvor mye kjøtt du kan få nordmenn til å spise. Hvis du kjenner etter selv, spiller det kanskje liten rolle hvor billig kjøttet blir – du vil ikke spise mer kjøtt likevel. Vi er mette av kjøtt!

Det finnes ingen statistikk over hvor mye dette konsumet utgjør i kroner. I rapporten "Matens pris" fra 1999, fant man en veiet gjennomsnittspris for kjøtt på 111,3 kroner pr. kilo i 1998. Matvareprisene har steget med 4% siden da, så hvis vi sier at snittprisen i 2000 er på 115,8 kroner pr. kilo, er vi ikke så langt unna sannheten. I så fall har kjøttbransjen forutsatt i sine
budsjetter at det til sammen ville bli solgt kjøttvarer for 29,5 milliarder kroner i Norge i år.

Etter den store pølsefesten

FORBRUKERNES PRISFØLSOMHET: Denne kurven viser forholdsvis liten prisfølsomhet hos forbrukerne. Ved lavere kjøttpriser vil vi kjøpe litt mer kjøtt, men ikke så mye at det oppveier taper ved at prisen også må settes ned på det som ble solgt fra før. Vis mer

I følge Norsk Kjøtt vil kjøttprisene synke med to prosent hvis kjøttet selges til norske forbrukere (sitert i Nettavisen). En nedgang på to prosent vil bety en ny kilopris for kjøtt på 113,5 kroner, og at omsetningen i kroner reduseres til 29,17 milliarder – ca 350 millioner kroner mindre enn budsjettert. Dette er et rent tap for bransjen, og det ligger trolig an
til knallharde forhandlinger innad om hvem i omsetningsleddene som skal ta støyten etter den store pølsefesten.

Vi forbrukere kan på vår side spise pølsene våre og glede oss over 350 millioner kroner i reduserte matvareutgifter. Selv om sånne summer lett kan bli en pølse i slaktetida, og alle de som taper penger på kjøttsalget vil ønske å sende regningen til skattebetalerne. Men gjort er gjort og spist er spist!

"Nytt kjøtt" kan ikke isoleres fra "gammelt"

Alt hadde vært greit om vi forbrukere hadde kjøpt alt det kjøttet som nå kommer på billigsalg i tillegg til det kjøttet vi kjøpte fra før. Men slik ser jo ikke en virkelig handletur ut: For de fleste vil det stå "koteletter" på huskelappen uansett. - Flott, de er på salg, vil vi tenke. Og kanskje kjøper vi én ekstra.

Om vi hadde tenkt å kjøpe ti, og i stedet kjøper elleve, har salget bare gitt opphav til ti prosent ekstra salg til vår husholdning. De øvrige ti kotelettene "skyver ut" koteletter vi ellers hadde kjøpt til full pris.

For produsentene betyr dette også at de i utsalgsperioden ikke kan kjøre ut det vanlige kvantumet til vanlige priser, ved siden av det som går på salg. Folk kjøper ikke salgsvarene i tillegg til de ordinære. De kjøper utsalgsvarene hovedsakelig i stedet for de ordinære.

Etter at salget er over, må man sette ned prisen også på de ordinære varene, om man i løpet av året skal selge like mye av disse som planlagt.