Nå blir internett HELT gratis!

To tilbydere vil komme med gratis internettaksess i Norge i løpet av året. Men i England har en aksessleverandør også gratis tellerskritt mot nettet.

Nåja, det er ingenting som heter en gratis lunch, sier de pragmatiske amerikanerne. Og heller ikke i England er det egentlig helt gratis. På samme måte som DinSide er tilbudet til aksessleverandøren X-stream reklamefinansiert. Et relativt lite reklamevindu vil ligge i toppen av nettleseren hele tiden mens du surfer på internett.

Vel, sier du kanskje: Det koster meg jo stadig ingenting. Men som gruppe må du og de andre medlemmene av X-stream (og brukerne av DinSide) kjøpe tilstrekkelig mange av annonsørenes produkter til at de synes de får noe igjen for utleggene sine.

800-nummer

Det er i disse dager ett år siden X-stream tilbød gratis internettaksess i Storbritannia. Siden har en lang rekke tilbydere hevet seg på. En av dem, Freeserve, skal ha over én million brukere.

Felles for dem alle er at brukeren stadig har måttet betale vanlige tellerskritt frem til aksessleverandørens inngangsnummer. Det nye nå er at X-stream i helgene også betaler tellerskrittene.

Ingen tellerskritt. Ingen abonnementsavgift. Og det er full service med e-post og plass til egen hjemmeside. Det lukter ihvertfall ganske billig lunch.

Også i Norge

Som DinSide tidligere har skrevet, kommer det gratis internettaksess også her i løpet av 1999. Gratistelefonen AS regner med å kunne tilby reklamefinansiert internett like billig som X-stream, altså at det hverken blir abonnementsbetaling eller betaling for tellerskritt.

Danske Image Scandinavia akter også å tilby gratis internettabonnement i Norge i løpet av året. Her er det bare abonnementet som er gratis. Du må stadig betale tellerskritt etter vanlige takster.

Til gjengjeld følger det ingen ekstra reklame med Image Scandinavia - tilbudet finansieres av tellerskritt.

BT ikke fornøyd

Den største eieren av telenett i Storbritannia, British Telecom, er ikke særlig fornøyd med fremveksten av gratis internett. Det er nemlig mindre, uavhengige telefonselskaper som høster mesteparten av inntektene fra tellerskrittene. BT har derfor, sammen med en annen stor netteier, nettopp fått behandlet en klagesak i Oftel, som tilsvare vårt Post- og teletilsyn. Påstanden var at det måtte komme en ny delingsnøkkel for inntektene fra lokalsamtaler, slik at netteier fikk en større andel.

Dette skulle gi netteier større mulighet til å øke kapasiteten i nettet.

Men Oftel sa nei torsdag. Den nåværende delingsnøkkelen skal gjelde ut 2001.