Mer om aksjonærmodellen

Aksjonærmodellen innebærer økt skatt på avkastningen av aksjer utover alternativavkastningen når den tas ut som utbytte eller gevinst til personer.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Alternativavkastningen beregnes med utgangspunkt i aksjens kostpris.

Aksjonærens skjermingsfradrag det enkelte år er aksjens kostpris multiplisert med en skjermingsrente (risikofri rente etter skatt). Først når aksjonæren mottar utbytte eller gevinster som overstiger årets beregnede alternativavkastning, vil det overskytende ilegges ekstra skatt.

Dersom utbyttet er lavere enn alternativavkastningen, vil ubenyttet skjermingsfradrag legges til aksjens kostpris ved beregningen av neste års skjermingsfradrag. Når aksjen realiseres, vil den skattepliktige gevinsten utgjøre salgsprisen fratrukket aksjens opprinnelige kostpris og akkumulerte ubenyttede skjermingsfradrag. Ubenyttet skjermingsfradrag knyttet til aksjer som realiseres, kan fremføres og trekkes fra i fremtidige aksjeinntekter.

En innvending mot utbytteskatt har vært at det kan begrense tilgangen på innenlandsk risikokapital, noe som særlig kan ramme små og nystartede bedrifter med begrenset tilgang til internasjonale kapitalmarkeder. En utbytteskatt med skjerming har ikke denne virkningen.

Den symmetriske behandlingen av aksjeinntekter innebærer at staten bærer en større andel av investeringsrisikoen enn i dag. Utvalget antar at det kan øke viljen til å plassere kapital i risikable aktiva. Også utvalgets forslag til økt skatt på fast eiendom og redusert skatt på formue kan virke positivt på egenkapitaltilgangen.

Aksjonærmodellen skiller seg fra KAF-modellene bl.a. ved at skjermingen beregnes ut fra aksjens kostpris, og ikke et kapitalavkastningsgrunnlag i selskapet. Utvalget fremhever at skjermingsgrunnlaget dermed i større grad vil omfatte immateriell kapital, siden slik kapital vil gjenspeiles i aksjeprisen (ved realisasjon). Modellen skiller seg også fra en KAF-kildemodell ved at den ekstra skatten ilegges på personens hånd ved uttak, og ikke på selskapets hånd ved opptjening. Utvalget avviser en KAF-kildemodell fordi en progressiv selskapsskatt kan påvirke selskapers vilje til å etablere seg eller forbli i Norge.

Ekstra skatt på utbytte vil kunne gi incentiver til å yte lån til selskapet i stedet for å skyte inn egenkapital, slik at overskuddet kan tas ut som renter i stedet for utbytte. Rentene vil være fradragsberettiget for selskapet, slik at utbetalingen da bare blir skattlagt en gang som alminnelig inntekt. For å unngå slike tilpasninger, foreslår utvalget at renteinntekter over et visst nivå på lån fra personlige skattytere til aksjeselskaper, blir ilagt ekstra skatt på linje med utbytter. Etter utvalgets vurdering er det imidlertid usikkert om en slik ekstra skatt bør omfatte renter på børsnoterte låneinstrumenter.

Aksjonærmodellen innebærer ligningsadministrative utfordringer, ved at kostprisen på aksjene og ubenyttede skjermingsfradrag må registreres og kontrolleres. På den andre siden vil skattesystemet forenkles ved at delingsmodellen for aktive eiere og RISK-reguleringen av aksjegevinster for personlige skattytere kan oppheves.