Melatonin fremmer søvnen

Søvnhormonet melatonin produseres naturlig i hjernen. Med god søvnhygiene styrker du produksjonen. Hvis du må skifte døgnrytme, kan du også bruke et melatonintilskudd.

Melatonin fremmer søvnen
Søvnhormonet melatonin produseres naturlig i hjernen. Med god søvnhygiene styrker du produksjonen. Hvis du må skifte døgnrytme, kan du også bruke et melatonintilskudd.

Doktor Bernt Rognlien

Søvnproblemer er en av de viktigste årsakene til at pasienter oppsøker lege. Symptomene er innsovningsvansker, avbrutt søvn eller tidlig oppvåkning.

En av tre nordmenn har problemer med å sove om natten. Mer enn en av 20, fem prosent, bruker sovemidler regelmessig, for det meste vanedannende medisiner. Slike medisiner sitter i kroppen utover dagen og gjør oss sløvere, mindre oppmerksomme og farligere både i trafikken og yrkeslivet.

Årsaker til søvnproblemer
Det er mange årsaker til søvnproblemer, som dagligdagse problemer, konflikter, stress, økonomi, bekymringer eller lignende. Psykiske lidelser, angst og spenninger kan gi innsovningsvansker, mens depresjon ofte gjør at du ofte våkner for tidlig om morgenen. Kaffe, te og tobakk på kveldstid kan gi innsovningsvansker. En rekke medisiner kan også forårsake søvnvansker. Støy, lys og andre ytre forstyrrelser kan gjøre det vanskelig å sove.

Sykdommer i luftveiene kan gi søvnvansker p.g.a. plagsom hoste. Prostataplager gjør at søvnen blir avbrutt hvis du må opp for å late vannet om natten. Høyt stoffskifte gir rastløshet og dårlig søvn, kløe kan forstyrre søvn m.m.

Søvnbehovet varierer fra person til person, men det viser seg at det er mest gunstig å sove mellom sju og ni timer pr. natt. Sover du mindre enn seks timer, får du lettere infeksjoner og andre sykdommer. Personer som sover mer enn ti timer hvert døgn, har dobbelt så stor dødelighet som de som sover mellom sju og ni timer per døgn. Søvnbehovet går ikke ned hos eldre, men eldre har ofte vanskeligere for å få den søvn de trenger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Søvnhormonet melatonin
Melatonin er et hormon som lages i som lages i hjernen (epifysen), og som er viktig for å regulere døgnrytmen. Produksjonen av melatonin er høy når det er mørkt og lav når det er lyst. Det er derfor gunstig å ha det mørkt når vi sover.

Mye melatonin gjør oss trøtte og søvnige, og lite melatonin gjør oss våkne. Derfor sover vi mer om vinteren enn om sommeren.. Melatonin stimulerer immunapparatet og gjør at vi lever lenger.

For å få en god døgnrytme med god nattesøvn bør melatoninproduksjonen være ti ganger høyere om natten enn om dagen. Er vi mye ute om dagen og får mye sollys, undertrykkes melatoninproduksjonen om dagen, det er bra, for da øker produksjonen kraftig når det blir mørkt.

I flere andre land fås melatonin uten resept og det kan brukes som tilskudd for å snu døgnrytmen hvis du reiser og må skifte døgnrytme. Det kan også brukes for å behandle søvnrytmeforstyrrelser (9-15mg).

Tar du melatonin om kvelden en time før du legger deg, kan det hjelpe deg til å sove bedre om natten og få tilbake en mer normal døgnrytme. Denne virkningen kan du forsterke hvis du er mye ute i lyset om dagen eller hvis du tar lysbehandling. For å få tilbake en god døgnrytme, er det viktig at du ikke sover på dagtid og ikke utsetter deg for lys om natten. Melatonin er ikke vanedannende, det virker kun hvis du har søvnrytmeforstyrrelser og virker ikke ved innsovningsplager. Melatonin er i Norge et legemiddel og fås kun på resept fra lege. I USA og England for eksempel er det i fritt salg.

Mozon.no, 23.01.2002