SLIK KAN MATVARENE MILJØMERKES: Idéen er at du enkelt skal kunne se hvilket miljøavtrykk varen du handler setter, fra dyrking via behandling, transport og til du kan plukke den fra hyllene i butikken. Montasje: Foto fra NTB Scanpix/Illustrasjon fra Fredrik Lien Bjørgmo
SLIK KAN MATVARENE MILJØMERKES: Idéen er at du enkelt skal kunne se hvilket miljøavtrykk varen du handler setter, fra dyrking via behandling, transport og til du kan plukke den fra hyllene i butikken. Montasje: Foto fra NTB Scanpix/Illustrasjon fra Fredrik Lien BjørgmoVis mer

Nasjonal miljømerking og prikkbelastning av matvarer

Mange er positive til en miljømerking av matvarer

Slik kan handlekurven din bli gransket og karaktersatt etter hvor miljøvennlige matvarer du kjøper.

Design og arkitektur Norge (DOGA) har nylig kåret årets «Nykommere» innen design- og arkitektur-feltene.

Et av konseptene som nylig har vunnet, er Fredrik Lien Bjørgmos idé om en nasjonal miljømerking av matvarer.

Miljømerkingen er tenkt å skulle gi forbrukeren informasjon om miljøavtrykket for hver enkelt matvare – og på kassakvitteringen – med et lettfattelig prikk- og bokstavsystem.

Både dagligvarebransjen og miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender er positive til en slik merking.

– Ser ut som en smart idé

SMART: Anja Bakken Riise synes ideen om miljømerking er smart. Foto: Framtiden i våre hender Vis mer

– Framtiden i våre hender har lenge jobbet for en klimamerking av matvarer, og dette ser ut til å være en smart måte å gjøre det på, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, til Dinside.

Ideen om miljømerking omfatter både en merking av de enkelte matvarene og en samlet miljøkarakter på hele handleturen din – som kommer til syne på kassakvitteringen.

Den består av et gradert prikk- og bokstavsystem som du kan se i illustrasjonen nedenfor: A er best, med lavest miljøavtrykk – og G er verst.

– Det er viktig at kunder får relevant miljøinformasjon i kjøpsøyeblikket. Grepet med å gi en samlekarakter på kassakvitteringen er veldig smart, sier Riise i Framtiden i våre hender til Dinside.

SLIK GRADERES MATVARENE ETTER MILJØAVTRYKKET: A er best og G er verst. Illustrasjon: Fredrik Lien Bjørgmo Vis mer

Juryen i DOGA gir forslaget ros for at det på en enkel og logisk måte bevisstgjør folk om hva de putter i seg – og at sluttkarakteren på kassakvitteringen kan bidra til at man kan justere seg for å bli bedre.

DOMMEN PÅ KASSAKVITTERINGEN: Med en samlet karakter på kassakvitteringen, skal du tydelig kunne se miljøavtrykket på handleturen din - og kanskje tenke at du vil bli bedre. Illustrasjon: Fredrik Lien Bjørgmo Vis mer

De bemerker også at dette trolig vil kunne føre til at produsentene blir mer bevisste – som vi så med palmeolje-bruken i matvarer.

Ønsker å bevisstgjøre folk

Fredrik Lien Bjørgmo, studenten bak ideen, sier til Dinside at forslaget til miljømerking av matvarer stammer fra et behov om selv å kunne ta informerte og bevisste miljøvalg i butikken.

– De merkeordningene vi forholder oss til i dag er ideologiske, og det er vanskelig å vite hvorvidt en økologisk tomat er mer miljøvennlig enn annen tomat, selv om det tilsynelatende virker slik, sier Bjørgmo, og kritiserer en tendens til å «grønnvaske» produkter miljøvennlige, kortreiste eller økologiske, selv om de trolig ikke er det.

Der oppsto ideen om et system som analyserer hele produksjonen, fra frø til brød, ferdig pakket og transportert til butikk – for å kunne gi konsumentene ett håndfast bevis på matvarens reelle fotavtrykk.

ILLE: Miljømerkingen er tydelig - med bokstaver fra A til G - og prikkbelastning som går fra en mini-prikk til fullstendig svart-merking på G. Illustrasjon: Fredrik Lien Bjørgmo Vis mer

Bjørgmo håper et slikt system vil kunne bidra til å endre fokus i butikkene fra pris til bærekraft ved å skape et etisk konkurransebilde mellom matprodusentene.

– Det gir oss muligheten til å snakke om lokale og sesongbaserte varer i form av pris; et importert eple er en kategori B, mens ett norsk eple er en A. Med disse grepene kan konsumenten gjøre et bevisst, informert valg basert på håndfaste tall. Systemet føres så videre til å bli en sluttsum på kassalappen, der du får en total for hele handelen. På denne måten håper systemet på å gjøre den gjennomsnittlige konsumenten mer miljøbevisst. Her er det til og med rom for ett helt nytt lojalitetsprogram, tror Bjørgmo.

– Enklere å ta etiske valg i butikken

Riise i Framtiden i våre hender bekrefter at forbrukere flest fremdeles mangler kunnskap om hvordan matproduksjon påvirker klimaet – som beskrevet i rapporten Kjøttets tilstand fra organisasjonen Animalia.

– En klimamerking vil bidra til å heve kunnskapsnivået, og vil gjøre det enklere å ta etiske valg i butikken, sier Riise, og forteller at rapporten også konkluderer med at kjøttforbruket i Norge ikke går ned, på tross av oppfordringer fra helse- og miljøhold om å spise mindre kjøtt.

Hun tror at en høyere bevissthet om hvor miljøbelastende kjøtt er sammenliknet med plantekost, kan bidra til å at nordmenn velger mer miljøbevisst i matbutikken.

– Ideelt burde merkeordningen ta hensyn til flere faktorer enn klima, som for eksempel ressursbruk, vannforbruk, arealbehov, dyrevelferd og arbeidsforhold i produksjonen, men en klimamerking er en god start, sier Riise til Dinside.

Ønsker generell informasjon om matvaregruppers klimapåvirkning

Kommunikasjonssjef for bærekraft I Norgesgruppen, Signe Bunkholt Sæter, forteller til Dinside at de hadde et samarbeid med Østfoldforskning for noen år siden, hvor de ønsket å utrede muligheter for klimamerking av matvarer.

Det viste seg imidlertid å være vanskelig å finne et system som kunne gi kunden reelle muligheter for sammenlikning.

I Norgesgruppen har de i stedet nå et pågående arbeid som går på klimainformasjon om ulike varegrupper i stedet for informasjon om enkeltprodukter:

– Vår ambisjon er at vi skal være en bærekraftig – og bli en klimanøytral virksomhet. Idet arbeidet ligger det også et ønske om å veilede våre kunder til å ta grønnere valg. Vi har et pågående arbeid får å se på muligheter for å gi generell informasjon om ulike matvaregruppers klimapåvirkning, men det er foreløpig for tidlig å si noe om, og hvordan, dette vil brukes i direkte kommunikasjon til kundene, sier Sæter til Dinside.