HØYE RENTER: Forbrukslån har svært høye renter, og bruken av disse lånene øker. Er en maksrente løsningen på problemet? Foto: NTB Scanpix
HØYE RENTER: Forbrukslån har svært høye renter, og bruken av disse lånene øker. Er en maksrente løsningen på problemet? Foto: NTB ScanpixVis mer

Vurderer å innføre maksrente på forbrukslån

- Maksgrense kan virke mot sin hensikt

Den blågrønne regjeringen skal vurdere å innføre maksgrense på forbrukslån for å hindre nordmenn i å dynges ned i tung forbruksgjeld. Ikke alle er like positive.

Regjeringen varsler at de vurderer flere tiltak for å få bukt med nordmenns problemer med forbruksgjeld. Ett av tiltakene de vil vurdere, er å innføre maksgrense på forbrukslån.

Allerede for noen år siden ba Stortinget regjeringen om å utrede mulighetene for å innføre et rentetak på slike lån.

Men slett ikke alle mener dette er en god idé.

10 til 15 prosent rente?

Blant de som har uttalt seg positivt om innføring av en maksrente på forbrukslån tidligere, er økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo.

I 2016 uttalte han til DN (krever abonnement) at det å begrense bankenes lønnsomhet ved forbrukslån, ville redusert presset på kundene, og at man bør utrede nærmere å innføre et rentetak. Nivået på dette, ifølge Holden, burde trolig ligge mellom 10 og 15 prosent.

Økonomiprofessor Gernot Doppelhofer ved Norges handelshøyskole (NHH) er derimot skeptisk til innføring av en slik maksrente. Doppelhofer mener det er andre tiltak som bør ha høyere prioritet.

Han nevner blant annet korrekt informasjon om de effektive rentene, med transparente tilbakebetalingsplaner, som svært viktig.

- Forskriftene om effektive renter hjelper jo, men det fins antakelig mye misvisende informasjon. Forbrukerne må bli informert om effektive kostnader, påpeker økonomiprofessoren.

Innen 1. mars i år skal Finanstilsynet gi Finansdepartementet sin vurdering av nytten ved en slik maksrente.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Stortinget har bedt regjeringen utrede muligheten for å innføre et rentetak, og Finansdepartementet har bedt om Finanstilsynets vurdering av hensiktsmessigheten av en slik regulering, forteller senior kommunikasjonsrådgiver Jo Singstad til Dinside.

Negative til rentetak på forbrukslån

Hva Finanstilsynet kommer frem til, gjenstår å se. Fra før har Finans Norge, hovedorganisasjonen for finansnæringen i Norge, uttalt skepsis mot en slik maksrente.

- Et rentetak kan umiddelbart høres fornuftig ut. Samtidig vil det å gjøre forbrukslån billig kunne medføre at flere fristes til å ta opp slik gjeld, eller ta opp enda mer. Da vil tiltaket virke mot sin hensikt, sier Jan Erik Fåne, kommunikasjonsdirektør i Finans Norge til Dinside.

Han påpeker at det vil være fornuftig å innhente erfaringer fra andre land på hvordan dette har fungert i den vurderingen regjeringen nå skal gjøre.

Samtidig viser han til de strengere reglene som nylig er innført for å dempe veksten i forbrukslånemarkedet, som strengere regler for fakturering, markedsføring og for utlån.

- Vi tror det vil være lurt å se om de reglene vi allerede har innført vil ha ønsket effekt, før man innfører nye, sier Fåne.

Har mer tro på gjeldsregister

Jan Erik Fåne i Finans Norge legger til at de i tillegg har stor tro på innføring av et gjeldsregister, som de mener vil kunne hindre folk som ikke burde fått lån, til å grave seg enda lenger ned i en gjeldsfelle.

Også økonomiprofessor Gernot Doppelhofer påpeker at et sentralt gjeldsregister er et viktig steg for å begrense useriøse forbrukslån.

- Det er ønskelig både for seriøse markedsaktører og for kreditorer på lang sikt, at all gjeld er registrert i et sentralt gjeldsregister, og at kreditorene må rapportere all gjeld til et slikt register, sier Doppelhofer.

Han legger til at ved hjelp av et gjeldsregister kan myndighetene sette en maks gjeldsgrad som husholdningene kan ta ut mot sine sikre verdier, for eksempel boligen.

- Kravet for sikkerhet vil i sterk grad begrense muligheten for usikrede lån, sier Doppelhofer.

Skal følge med på forbrukslånsmarkedet

I 2018 vil Finanstilsynet ha forbrukslånsmarkedet som såkalt prioritert tilsynsområde, blant annet fordi veksten i forbrukslån har vært svært høy, og dette gir grunn til uro.

- Forbrukslån utgjør fortsatt en liten andel av husholdningenes samlede gjeld, men den sterke veksten gir grunn til uro, og banker og finansieringsforetak markedsfører slike lån svært aktivt. Renten på forbrukslån er som regel høy, slik at renteutgiftene på slike lån nå utgjør om lag 14 prosent av husholdningenes samlede renteutgifter, forteller Singstad.