Lurt med gratis advokathjelp?

BETALING: Redd for at advokatregningen blir for høy? Timesatsene skal oppgis til deg som kunde, men bak lurer "no cure-no pay" prinsippet. Det er ikke advokatforeningen særlig begeistret for. Hvorfor?

Konkurransetilsynet har pålagt advokatbransjen å oppgi sin timesats og priser for enkle oppdrag overfor forbrukere.

Men hvorfor betale vanlig takst når du kan slippe unna med "no cure - no pay"?

No cure - no pay

"No cure no pay" er egentlig bare en annen måte å beregne advokatens salær på. Kort fortalt innebærer ordningen at advokaten ikke skal ta seg betalt dersom han eller hun ikke vinner frem med oppdraget for sin klient.

Fullt så enkelt er det imidlertid ikke. Der prinsippet brukes vil det normalt også være avtalt at klienten selv skal dekke utgifter som for eksempel rettsgebyr, utgifter til sakkyndige, eller saksomkostninger til motparten.

Kritisk advokatforening

Advokatforeningens formann, Helge Aarseth, har i en kommentar redegjort for foreningens syn på prinsippet.

- "Advokatforeningen har i lengre tid arbeidet for en større åpenhet og bedre informasjon til klientene om advokaters salærberegning.

- For å få til en reell konkurranse også på pris er det viktig at forbrukerne får faktisk informasjon som gjør det mulig å sammenligne priser og betingelser. I forholdet til forbrukernes interesser er det direkte misvisende om ordningen med ”no cure no pay” markedsføres på en måte som gir inntrykk av at vedkommende advokater arbeider gratis for klientenes interesser, dersom virkeligheten snarere er den at de aller flest oppdrag gir grunnlag for salærberegning som beløpsmessig ikke står tilbake for det andre advokater beregner seg for tilsvarende arbeid."

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke ulovlig

Advokatforeninges regler om god advokatskikk har imidlertid ikke forbud mot prinsippet. I følge Aarseth er det altså ingenting til hinder for at det inngås avtaler om at advokaten ikke skal ha salær dersom saken ikke får et positivt utfall for klienten. Det er heller ikke noe forbud mot å ta hensyn til et godt utfall ved salærberegningen.

- Derimot er det forbudt å avtale salærberegning på prosentbasis, dvs at advokaten skal en bestemt andel av det beløp som tilkommer klienten, jfr. reglene for god advokatskikk. Dette forbudet er begrunnet i hensynet til advokaters uavhengighet; advokaten skal ikke blande egne økonomiske interesser med klientens, påpeker Aarseth i sin redegjørelse.

Hvilken praksis bør følges?

Advokatforeningens utgangspunkt er at advokatene bør beregne sitt salær ut fra det arbeidet som faktisk er gjort for klienten. Det betyr at advokaten også skal ha betalt i saker hvor klienten ikke får medhold.

Aarseth nevner spesielt to negative konsekvenser ved "no cure-no pay" prinsippet:

  • For det første vil klienter som har en komplisert sak kunne bli avvist uten en reell vurdering fra advokatens side, fordi risikoen for å bli stående uten salær er nærliggende.
  • For det annet er det i mange av de sakene som ”vinnes” ingen grunn til at klienten skal betale ”suksesshonorar” for advokatens bistand.

    I erstatningssaker hvor ansvarsgrunnlaget som regel er på det rene vil selve utbetalingen av et erstatningsbeløp si svært lite om hvorvidt advokaten har gjort et godt arbeid. Sett fra et forbrukersynspunkt er det særdeles vanskelig å etterprøve hvorvidt en advokat kan sies å ha medvirket til at klienten oppnår et godt resultat.

Forsikring gir råd

Tilhengere av "no cure-no pay" hevder ofte at det er spesielt anvendelig i erstatningssaker.

Tankegangen er at prinsippet vil gjøre det langt lettere for mennesker med svak økonomi å få juridisk bistand.

Heller ikke dette utgangspunktet lar Aarseth stå ubesvart:

  • - Det kan her være grunn til å minne om at personer som har vanlig innboforsikring vil ha rettshjelpsdekning som omfatter erstatningssaker.

    Likeledes vil den offentlige ordningen med fri rettshjelp omfatte personskade-saker for personer som kommer inn under gjeldende inntektsgrenser. Det vil derfor trolig kun være i et svært begrenset antall saker at privatpersoner ikke kan få vurdert sin erstatningssak på grunn av manglende økonomi.

Gratis advokatbistand?

DinSide er av den klare oppfatning at inntektsgrensene for fri rettshjelp er alt for lave. I praksis vil de aller fleste med en vanlig jobb tjene alt for mye til å falle inn under ordningen.

Glem imidlertid ikke at du likevel kan få gratis juridisk bistand flere steder i landet. Jusstudenter, advokatvakter, og ikke minst offentlig kontorer kan hjelpe deg. Les mer om gratishjelpen her.