<strong>FÅR FRADRAG:</strong> Du får skattefradrag for gjeldsrentene, men er dette fradraget så bra at du bør ha noe gjeld til enhver tid? Det får du svar på i saken under. Foto: Eilin Lindvoll.
FÅR FRADRAG: Du får skattefradrag for gjeldsrentene, men er dette fradraget så bra at du bør ha noe gjeld til enhver tid? Det får du svar på i saken under. Foto: Eilin Lindvoll. Vis mer

Rentefradraget

Lønner det seg med litt gjeld?

Vi tar en nærmere titt på de «myteomspunnede» gjeldsrentene.

Publisert

Overraskende mange tror det er dumt å kvitte seg med all gjelda si, skriver siviløkonom Hallgeir Kvadsheim på Pengeverkstedet.no.

- Jeg møter folk som har flere 100.000 kroner på sparekonto og et lite restlån på boligen, fordi de tror det er smart skattemessig. De vil ikke cashe ut lånet, sier han.

Skattesmart?

Det som gjør at disse tror det er smart med gjeld med tanke på skatten, er fradraget for gjeldsrentene, også kalt rentefradraget.

Hva er rentefradraget?

Du får vanligvis fradrag for alle renter du har betalt i løpet av inntektsåret. Gjeldsrentene føres i skattemeldingen.

Fradraget gjelder alle som har betalt gjeldsrenter og/eller forsinkelsesrenter til kredittinstitusjoner i Norge, og alle som har hatt rentefordel av lån fra arbeidsgiver.

Les mer på Skatteetaten.no

Men rentefradraget er nå bare på 22 prosent. Du må altså fremdeles betale 78 prosent av rentekostnadene selv. Skattemessig er det dermed ikke netto-smart å ha lån, ifølge Kvadsheim.

Det går selvsagt an å lage regnestykker som viser at belåning av unoterte aksjeselskaper, eller andre eiendeler med lav skattemessig verdi, kan «trylle bort» formuesskatt, men dette er ikke et alternativ for folk flest, legger han til.

ØKONOMI: Forbrukerøkonom Silje Sandmæl forteller hvordan din økonomi kan bli. Video: Dagbladet TV Vis mer

- Seiglivet myte

Elisabeth Realfsen i Finansportalen kjenner godt til myten Kvadsheim viser til i sitt blogginnlegg:

- Myten eksisterer dessverre fortsatt. Den oppsto kanskje på 70/80-tallet, da vi hadde helt andre skatteregler enn i dag. Det er en seiglivet myte at det er lønnsomt med gjeld på grunn av skattefordelene, sier Realfsen til Dinside.

Utgjør lite

Rentefradraget mange av oss får med alminnelig inntekt gjør slett ikke skattefradragene like store som, eller større enn, renteutgiftene til banken, ifølge Realfsen.

- For gjeldsrenter utgjør fradraget i skatten 0,22 kroner for hver krone vi betaler i renter. Resten betaler vi uavkortet av egen lomme til banken, påpeker hun.

Heller ikke reglene for formuesskatt gjør det mer lønnsomt å betale renter enn å betale skatt:

  • For folk som er i posisjon for formuesskatt - altså har en nettoformue på 1,5 millioner eller mer - vil formuesskatten utgjøre 0,85 prosent av nettoformuen.
  • Selv en lav boliglånsrente på rundt 1,5 prosent gir deg omtrent dobbelt så høye renteutgifter som det du eventuelt betaler i formuesskatt.

Realfsen setter opp et eksempel for viser at hvis du tar opp én million i lån fordi du tror det blir dyrere å skatte enn å betale renter, får du følgende regnestykke gitt ei rente på 1,5 prosent per år:

  • Renter på lånet: 15.000 kroner
  • Fradrag i inntektsskatt: 3300 kroner (1 mill. x 1,5% rente x 0,22)
  • Maksimalt fradrag i formuesskatt: 8500 kroner (1 mill. x 0,0085)
  • Maksimalt skattefradrag: 11.800 kroner

Som du ser, koster det deg 3200 kroner mer å betale renter på lånet enn du maksimalt ville ha betalt i skatt uten gjelda, konkluderer hun.

Sekundærboliger har heller ikke særlig formuesrabatt lenger - bare ti prosent, poengterer Kvadsheim.

Bruk lånet smart

Derfor: lån er ikke lønnsomt i seg selv, men det du gjør med de lånte pengene, kan være lønnsomt, mener siviløkonomen:

  • Uten lån kan ikke de fleste av oss kjøpe bolig.
  • De fleste som handler valuta, belåner også investeringene kraftig, og dette er også blitt mer vanlig for aksjesparere.
  • Å kutte avdragene på boliglånet for å investere dem langsiktig i aksjefond, er en annen variant, men da bruker du lånet som et verktøy for høyere avkastning, ikke for å kutte skatten.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer