Låst med sleske teletriks

LÅSER KUNDENE: Selskapene frykter stortap av mobilkunder når nummerportabiliteten innføres. Trikset de benytter er skjult binding av kundene. Du kan nemlig bytte operatør, men får ikke brukt telefonen.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Flere tusen mobiltelefoner er nemlig sperret for bruk hos andre teleoperatører. Du er dermed bundet til din opprinnelige teleleverandør.

Nummerportabilitet, som innføres 1. november, gir deg nemlig mulighet til å bytte til en billigere teleoperatør uten å bytte nummer.

To måter selskapene binder deg på

PLEASE: Gi meg en mobil uten binding!
Bilde: Anne Angelshaug.
PLEASE: Gi meg en mobil uten binding!
Bilde: Anne Angelshaug. Vis mer

Mobilselskapene skulle nok helst sett at nummerportabiliteten ikke ble innført, de har derfor to metoder som hindrer deg i å bytte.

  • Operatørlås. Har du kjøpt en subsidiert mobiltelefon i løpet av de siste månedene? Da er sjansen stor for at din mobil er utstyrt med en såkalt operatørlås.

    Kort fortalt betyr dette at mobiltelefonen din er ”låst” til en bestemt teleoperatør. EKS: Kjøpte du en Telenor-subsidiert Nokia 3310 til 900 kroner i sommer, vil denne mobilen kun fungere med et SIM-kort fra Telenor. Det betyr at din nye mobil ikke vil virke dersom du bytter til en annen operatør.

    Operatørlåsen er normalt begrenset til en 12 månedersperiode. Når denne perioden er over, vil du få tilgang til en X-sifret låsekode som åpner telefonen din for alle operatørene på markedet.

    Dersom du vil bytte før perioden er over, er du i trøbbel. Da må du nemlig betale for å få tilgang til låsekoden. Både Telenor og NetCom krever 1500 kroner for å låse opp mobilen før de 12 månedene har gått.

  • Artikkelen fortsetter under annonsen

  • Abonnement med bindingstid. Har du et mobiltelefonabonnement med bindingstid, er du bundet til dette abonnementet ut hele bindingsperioden.

    Selskapenes bindingstid varierer, men er normalt enten ett år eller 18 måneder.

    NB: Selv om din bindingsperiode ikke er ute, kan du fortsatt bytte operatør og ta med deg ditt gamle telefonnummer. Ulempen er at din gamle operatør normalt vil kreve at du betaler mellomlegget fra du inngikk avtalen til bindingstidens utløp.

Kontantkortkunder

- Det er stort sett telefonene som selges med kontantkort som er utstyrt med operatørlås, sier rådgiver Ståle Karlsen i NetCom.

- Når kundene ikke har et vanlig abonnement, er dette metoden vi har for å sikre at kundene blir hos oss.

At du må betale 1500 kroner hvis du vil fjerne operatørlåsen før tiden, er helt bevisst. Telefonene er jo subsidiert, og vi må ha en fast pris for å sikre vår inntjening, avslutter Karlsen.

Men hva synes du?
Gjør begge disse metodene det alt for dyrt og tungvint å bytte operatør? Har selskapene her gjort en geni-strek, og vil de - i hvert fall i første omgang - unngå å miste deg som kunde?

Er det greit at teleselskapene binder deg, så lenge du har fått en billig mobiltelefon? Si din mening i diskusjonsgruppen nedenfor.