Kvinner bruker mindre tid til husarbeid

Det er kvinner i aldersgrupper som ofte har ansvar for barn som har redusert husarbeidet mest, og nedgangen har vært mer markert blant ikke-yrkesaktive enn blant yrkesaktive.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Det er blitt mindre kjønnsforskjeller i tiden til ulønnet arbeid, men dette skyldes mer en nedskjæring i kvinners innsats enn en økning blant menns.

Når vi snakker om arbeid, tenker vi ofte på inntektsgivende arbeid blant ansatte og selvstendig næringsdrivende. Det er imidlertid også andre oppgaver som må utføres for at dagliglivet skal fungere. Barn skal passes og stelles, mat skal kjøpes inn og tilberedes og hus, hage og annet utstyr skal holdes i orden. Slike gjøremål kalles ofte husholdsarbeid eller ulønnet arbeid.

3 timer og 18 minutter per dag

SSBs ferske tidsbruksundersøkelse viser at den voksne befolkning i alderen 16-74 år bruker 3 timer og 18 minutter i gjennomsnitt per dag på husholdsarbeid.

Dette er noe mindre enn hva som går til inntektsgivende arbeid, der det brukes om lag 3 timer og 45 minutter per dag. Disse tallene er gjennomsnitt for alle personer og omfatter alle dager i året, både hverdager, helger og ferier.

Mesteparten av husholdsarbeidet, om lag 43 prosent, går med til vanlig husarbeid, mens 17 prosent brukes til omsorgsarbeid, 14 prosent til vedlikeholdsarbeid og 12 prosent til kjøp av varer og tjenester.

Kvinner bruker 50 prosent mer tid enn menn

Kvinner bruker langt mer tid til husholdsarbeid enn menn. Ser vi aldersgruppen 16-74 år under ett, bruker kvinner i gjennomsnitt nesten 4 timer per dag til slike gjøremål, mens menn bruker om lag 2 timer og 40 minutter.

Det er også en klar kjønnsforskjell i sammensetningen av dette arbeidet.

Mens halvparten av kvinners husholdsarbeid går til vanlig husarbeid, gjelder dette bare 1/3 av menns, og mens 22 prosent av menns husholdsarbeid går til vedlikeholdsoppgaver, er andelen bare 7 prosent for kvinners.

Mens kvinnene gjør det meste av husarbeidet, bruker mennene betydelig mer tid til yrkesarbeid enn kvinnene. Ser vi yrkes- og husholdsarbeidet i sammenheng, har menn og kvinner omtrent like lange arbeidsdager i gjennomsnitt.

Revolusjon i dagliglivet?

Blant kvinner har det vært en betydelig reduksjon i tiden til husholdsarbeid de siste 30 årene. Nedgangen var mest markert på 1970-tallet, men var tydelig også på 1980- og 1990-tallet. Mens kvinner i 1971 brukte nærmere 6 timer per dag til husholdsarbeid, brukte kvinner i 2000 nærmere 4 timer per dag. Det er først og fremst vanlig husarbeid som er skåret ned.

Reduksjonen har vært så stor at enkelte har snakket om en revolusjon i dagliglivet. Mens kvinner i 1971 brukte 4 timer og 15 minutter per dag til husarbeid, brukte kvinner i 2000 bare om lag 2 timer per dag, eller 14 timer per uke. Tidsinnsatsen er altså mer enn halvert i perioden.

Nedgangen er spredt på flere typer oppgaver. Både tid til matlaging, oppvask, rengjøring og vask og stell av klær er redusert.

28 minutter mer husholdsarbeid for menn

Blant menn har det vært en svak økning i tiden til husholdsarbeid, fra 2 timer og 13 minutter i 1971 til 2 timer og 41 minutter i 2000. Økningen er fordelt på flere oppgavetyper og gjelder også for vanlig husarbeid.

Dette tyder på at endringen i menns husarbeidstid skyldes at flere enn før utfører slike oppgaver, ikke at hver av dem som gjør husarbeid, bruker mer tid. Økningen i menns husarbeid oppveier ikke nedgangen blant kvinners. Følgelig har det vært en klar nedgang i tiden til husarbeid i den voksne befolkning generelt.

Det er betydelig mindre kjønnsforskjeller i tiden til husholdsarbeid i dag enn på begynnelsen av 1970-tallet. Menns tid i prosent av kvinners kan brukes som et mål for nivået på denne forskjellen. En høy prosentandel betyr altså stor likedeling. Mens menns husholdsarbeidstid i 1971 utgjorde bare 38 prosent av kvinners tid, var andelen i 2000 hele 68 prosent.

Kjønnsforskjellene er mer markerte for husarbeidet enn for andre typer husholdsarbeid, men også her har det vært en betydelig utjevning. I 1971 utgjorde menns tid til husarbeid bare 15 prosent av kvinners, mens andelen i 2000 var 43 prosent. Tilnærmingen i tidsbruk mellom menn og kvinner skyldes først og fremst at kvinner har skåret kraftig ned på tiden til husholdsarbeid, og i mindre grad at menn har økt sin innsats.

Mest husholdsarbeid blant småbarnsforeldre og eldre

Mengden og sammensetningen av arbeidet hjemme varierer selvsagt gjennom livet. For kvinner peker småbarnsfasen seg ut som en periode med mye ulønnet arbeid. Gifte/samboende mødre med barn 0-6 år bruker i gjennomsnitt nesten 6 timer per dag til husholdsarbeid. Det meste av dette går til hus- og omsorgsoppgaver. I gjennomsnitt bruker småbarnsmødre 2 timer og 10 minutter per dag til vanlig husarbeid og 2 timer og 53 minutter til aktivt omsorgsarbeid. Det er særlig omsorgsarbeidet som tar mer tid blant kvinner i denne fasen enn blant andre kvinner. Småbarnsmødre bruker ikke mer tid til husarbeid enn hva andre gifte/samboende kvinner gjør.

Mest omfattende er tiden til vanlig husarbeid blant eldre gifte kvinner, om lag 3 timer og 15 minutter i gjennomsnitt per dag, eller nesten 23 timer per uke. Dette må ses i sammenheng med at disse kvinnene har forlatt yrkeslivet og har mye tid til disposisjon. Dessuten er dette en generasjon av kvinner som har vært vant til å bruke mye tid i huset.

Også for menn medfører småbarnsfasen en større innsats hjemme enn hva som er tilfellet i mange andre familiefaser, vel 3 ½ time i gjennomsnitt per dag. Mertiden i forhold til andre familiefaser består først og fremst i omsorgsarbeid for barn. Foruten småbarnsfedre er det særlig eldre menn, både gifte og enslige, som bruker mye tid til husholdsarbeid. De har fått mye frigjort tid etter å ha forlatt yrkeslivet og bruker mer tid enn menn i mange andre faser både til hus- og vedlikeholdsarbeid.

Det ser ut til at også mannlige enslige forsørgere bruker mye tid til husholdsarbeid. Det er imidlertid få observasjoner i denne gruppen slik at det er betydelig usikkerhet ved tallene her.
Selv om småbarnsfedre bruker forholdsvis mye tid til familiearbeid, er dette den familiefasen der kjønnsforskjellene i tiden til husholdsarbeid er størst. Dette har sammenheng med at kvinner i større grad enn menn trapper ned yrkesarbeidet når de får barn. Den tiden småbarnsfedre bruker til husholdsarbeid utgjør om lag 62 prosent av mødrenes tid. Kjønnsforskjellene er mindre i omsorgsarbeidet enn i husarbeidet. Mens fedres tid til omsorgsarbeid utgjør om lag 55 prosent av mødres tid, er andelen 42 prosent for husarbeidet.

Kvinner i 30- og 40-årene har redusert husarbeidet mest

Både unge, middelaldrende og eldre kvinner bruker atskillig mindre tid til husholdsarbeid i dag enn på begynnelsen av 1970-tallet, men nedgangen har vært mest markert blant dem i alderen 25-54 år. Det er også denne aldersgruppen som økte sin yrkesdeltakelse mest i perioden.

Reduksjonen i husholdsarbeidet er altså mest markert blant kvinner i aldersgrupper som ofte har ansvar for barn, og det er først og fremst tid til vanlig husarbeid som er skåret ned. Eksempelvis bruker kvinner 35-44 år i dag om lag 2 timer i gjennomsnitt per dag til husarbeid, mens kvinner i tilsvarende alder i 1971 brukte nærmere 5 timer per dag. Nedgangen utgjør nesten 60 prosent, noe som viser at både kvinnerollen og dagliglivet er betydelig endret. Endringen var mest markert på 1970-tallet, men har også vært betydelig det siste tiåret.

Blant menn finner vi den største økningen i tid til husholdsarbeid i aldersgruppen 67-74 år. Det meste av økningen kom på 1970-tallet, noe som blant annet må ses i sammenheng med en lavere pensjonsalder. Selv om eldre menn bruker mer tid til husholdsarbeid enn før, har tiden til vanlig husarbeid økt forholdsvis lite.

Økningen har først og fremst gått til andre gjøremål, særlig vedlikeholdsarbeid. Husarbeidstiden har imidlertid økt noe blant menn i andre aldersgrupper. Eksempelvis bruker menn 35-44 år 22 minutter mer per dag til husarbeid nå enn hva tilsvarende aldersgruppe gjorde i 1971.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.