Kreditt? Du?

BEDRE: Snittskåren på Dun & Bradstreets kredittvurderingsskala var i 1998 166 poeng. Fem år senere er skåren økt til 184.


Nordmenn er med andre ord blitt mer kredittverdige i perioden 1998 til 2003.

- Grunnen er enkel: Med unntak av en mindre gruppe som har mange betalingsanmerkninger, har nordmenn fått bedre råd, sier Per Einar Ruud, ratingsjef i Dun & Bradstreet i Oslo.

Dette slår hull på den moderne myten om at nordmenn flest ikke betaler regningene sine, og ender på inkassoselskapenes svartelister.

Kredittverdighet 1998 - 2003
PoengKonsekvensAndel 1998Andel 2003
0 - 124Automatisk avslag7 %8 %
125 - 147Kontrollgruppe*16 %8 %
147 - 300Automatisk godkjent77 %84 %
Kilde: Dun & Bradstreet. *Banken/finansinstitusjonen må vurdere saken nærmere.



Romsligere

- Vi har blitt rikere. Flere har formue. Befolkningen har også blitt litt eldre. Slikt slår positivt ut på skalaen, sier Ruud.

Dun & Bradstreets skala, som brukes av de fleste banker og finansinstitusjoner i Norge, går fra 0 - 300 poeng. 184 poeng er altså over midten på denne skalaen.

I 1998 ble 77 prosent av alle lånesøknader automatisk godkjent. Andelen har nå økt til 84 prosent.

16 prosent av søkerne utgjorde i 98 andelen som "må undersøkes nøyere". I dag er denne andelen sunket til åtte prosent.

Får avslag

Andelen som fikk automatisk avslag har samtidig økt fra sju til åtte prosent.

Fire av fem nordmenn befinner seg i arkivene til kredittopplysningsbyråene. Ikke nøvendigvis fordi de er svartelistet, men fordi selskapene samler så mye informasjon som mulig om folk.

Formlene for beregning av kredittverdigheten er hemmelige, men du kan få opplyst din poengsum hvis du ringer et av byråene eller banken din.

Ta testen som forteller deg hvor kredittverdig du er