Kortisonspray i nesen best ved allergi

Antihistaminer er ikke så effektive mot pollenallergi likevel. Nesespray med kortison virker bedre.

Kortisonspray i nesen best ved allergi

Antihistaminer er ikke så effektive mot pollenallergi likevel. Nesespray med kortison virker bedre.

Av Hanna Hånes

Om fire måneder starter pollensesongen på nytt. Da kan det kanskje være lurt å satse på nesespray med kortison i stedet for antihistamintabletter. Det er ikke antihistamintablettene i seg selv det er noe galt med, men de færreste bruker dem riktig. Disse tablettene skal tas forebyggende, men de fleste tar dem først når de har symptomer.

- Hvis man tar utgangspunkt i hva pasientene faktisk gjør, at de først tar medisiner når nese og øyne klør og renner, virker nesespray med kortison bedre enn antihistamintabletter. Dessuten er nesesprayen billigere, sier dr Robert Naclerio, leder for øre-nese-halsavdelingen ved Universitetet i Chicago, USA. Han og han kolleger publiserer nå en ny studie i novemberutgaven av det prestisjetunge tidsskriftet Archives of Internal Medicine.

To dusjer eller én pille

I alt ble 88 pasienter med gresspollenallergi fulgt i fire uker gjennom 1999-sesongen. Pasientene hadde samme alvorlighetsgrad av allergi. Halvparten av dem tok en standarddose med to dusjer i hvert nesebor når de trengte det. Halvparten tok en tablett med antihistaminer av typen loratadine (Clarityn, Versal).

I begynnelsen av studien hadde pasientgruppene samme symptomer. Etter fem dager var det klare forskjeller og de vedvarte til studien var over. Gruppen som tok kortisondusjer i neseborene, hadde betydelig færre symptomer slik som nysing, rennende nese og tilstoppelse luftveier, enn det antihistamin-gruppen hadde. Kortisongruppen hadde også færre plager med dårlig søvn, følelsesmessige svingninger og andre daglige plager. I blodet hadde kortisongruppen lavere konsentrasjon av allergimarkører som eosinofile hvite blodlegemer og eosinofilt kationisk protein.

- Resultatene stemmer med ny kunnskap om mekanismene bak pollenallergi, sier Naclerio.

- Pollenallergikere reagerer i løpet av få minutter etter kontakt med pollen. De nyser, øynene klør og renner. Disse straks-reaksjonene skyldes frigjøring av histaminer i slimhinnene. I løpet av noen timer kommer så en etterreaksjon eller senreaksjon. Da øker konsentrasjonen av eosinofile hvite blodlegemer i neseslimhinnen. I tillegg øker følsomheten for pollen, såkalt priming.

Hvis man har tatt antihistaminer på forhånd, kan de blokkere den første reaksjonen, men de påvirker ikke etterreaksjonen. Nesespray med kortison derimot, hindrer også etterreaksjonen og forebygger primingen.

Antihistaminer som man tar når symptomene har meldt seg, kommer ikke tidsnok fram til å stoppe den første reaksjonen og har liten virkning på senreaksjonen. Kortison som man tar når den første reaksjonen starter, kan hindre senreaksjonen og primingen.

- Vår studie viser hvor viktig den såkalte etterreaksjonen eller senreaksjonen er, sier Naclerio og understreker at jevnlig bruk av medisiner er mer effektivt enn av-og-til-bruk i forbindelse med symptomer. Men han erfarer at få pasienter følger slike instruksjoner.

Naclerio og hans kolleger foreslår derfor at retningslinjene for allergimedisiner blir endret slik at nesespray med kortison blir første valg som medisin mot pollenallergi.

- Pasienter med store plager bør bruke kortisonspray jevnlig, de som har milde plager bør bruke dem ved behov, sier han.

mozon.no 23.11.01