Kommentar

Kontoret bør endres for alltid

Erfaringene med hjemmekontor tilsier at vi bør gjøre permanente endringer på hvordan vi ser på arbeidshverdagen vår.

HJEMMEKONTORET: Slik ser det ut på hjemmekontoret til undertegnede. En romslig og dyp pult, en god og justerbar stol, tastatur, mus og stor, høyoppløst skjerm er det som skal til. Det behøver ikke koste all verden, men gjør det langt behageligere å sitte hjemme og jobbe. Foto: Bjørn Eirik Loftås
HJEMMEKONTORET: Slik ser det ut på hjemmekontoret til undertegnede. En romslig og dyp pult, en god og justerbar stol, tastatur, mus og stor, høyoppløst skjerm er det som skal til. Det behøver ikke koste all verden, men gjør det langt behageligere å sitte hjemme og jobbe. Foto: Bjørn Eirik Loftås Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Coronakrisen har lært oss mye. Den har for eksempel lært oss å bli så hygieniske og opptatt av å holde avstand, at enkelte begravelsesbyråer melder om sterk nedgang i antall oppdrag fordi langt færre enn normalt dør av influensa.

Den har også lært oss at mange oppgaver løses minst like bra - og kanskje mye mer effektivt - fra hjemmekontoret. Den har vist at folk både er tilpasningsdyktige, løsningsorienterte og til å stole på - når de blir gitt tillit fra arbeidsgiver. Så gode har erfaringene flere steder vært, at de har ført til store, permanente endringer. Telenor har for eksempel besluttet å innvilge hjemmekontor til alle som vil og kan - på ubestemt tid. Hvem skulle trodd det for et halvt år siden?

REDAKTØR: Bjørn Eirik Loftås er redaktør i Dinside.no. Foto: Aller Media
REDAKTØR: Bjørn Eirik Loftås er redaktør i Dinside.no. Foto: Aller Media Vis mer

I Dinside har vi vært gjennom flere faser de siste månedene. I starten etter utbruddet i mars, ble hele redaksjonen pålagt å holde oss hjemme. Stoler, skjermer og ergonomiske tastatur- og museløsninger ble transportert hjem til dem som ønsket det, og i løpet av få dager hadde vi laget oss rutiner for nettmøter, samhandling og rapportering som fungerte bra.

Produksjonen og arbeidsmoralen var minst like høy som før, i tillegg økte besøkstallene våre betraktelig. Det meste har egentlig gått over all forventning.

Vi gjorde imidlertid raskt en viktig erkjennelse: En ordentlig kontorpult, god stol, skjerm og tastatur må være på plass. Å sitte bøyd over en bærbar PC dag ut og dag inn, øker risikoen for feilbelastninger med tilhørende smerter i rygg, skuldre og nakke.

Siden juni har det vært mulig å kombinere noen dager hjemme med noen dager på kontoret, men fortsatt er det opp til den enkelte hvor de ønsker å jobbe fra. Enkelte som har lang reisevei velger å komme inn på kontoret en dag eller to i uka, andre kommer nesten hver dag - kanskje mest fordi arbeidsplassen for mange er den viktigste sosiale arenaen de har utenfor hjemmet.

Felles for alle er at friheten først og fremst oppleves som noe positivt. Vi har alle et ønske om å lykkes med det vi holder på med, og følelsen av eierskap og ansvar blir sterkere når vi får bestemme mer selv.

I tillegg kommer en rekke andre, positive ringvirkninger. Enkelte i redaksjonen sparer for eksempel 2-3 timer bare i reisetid - hver eneste dag de har hjemmekontor. Tenk hva det har å si for familielivet! Man får mer tid til å være sammen, får mer overskudd, stresser mindre og kan til og med bruke tid på å lage ordentlige middager. Reduserte reiseutgifter bør samtidig gi rom for litt ekstra snadder på tallerkenen i ny og ne.

Og for alle som være fysisk til stede på jobb i storbyen, vil bare en liten nedgang i antall biler på veiene gi vesentlig kortere reisetid. Personlig har jeg åtte mil reise tur-retur, og erfaringsmessig sparer jeg fort en time - hver eneste dag - i forhold til i en «normalsituasjon».

De samfunnsmessige gevinstene er også udiskutable. Færre biler på veiene må nødvendigvis bety mindre utslipp, færre ulykker, mindre veislitasje og dermed også redusert behov for oppgraderinger og vedlikehold. Behovet for nye, store veiprosjekter kan plutselig vurderes på nytt. Færre utgifter betyr i sin tur redusert behov for å hente inn milliarder på milliarder i bompenger.

Kollektivkapasiteten vil ikke lenger være sprengt i storbyene, og dermed vil en av de aller viktigste smittekildene ved sykdomsutbrudd nærmest raderes bort. Mindre stress og sykdom betyr videre færre sykemeldte og uføre, og plutselig kan også en gedigen budsjettpost bli mye mindre i fremtidige statsbudsjetter.

Det samme vil gjelde for bedriftene. Det koster å ha ansatte som er syke, som er slitne og som sliter med motivasjonen fordi de ikke får hverdagen til å gå i hop. Med frihet til å ta hjemmekontor og tillit til at oppgavene løses likevel, kommer motivasjon, arbeidsglede og ansvarsfølelse - og dermed økt sjanse for å lykkes.

Unntakstilstanden vi står midt oppi har fått mange til å endre oppfatningen sin om hjemmekontor. Det måtte en krise til før man oppdaget alle de positive sidene.

Forhåpentligvis er ingenting av lærdommen glemt når krisen er over.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer