- Konkurransen fungerer ikke

Omleggingen til konkurranse på tog-, tele- og strømmarkedet skulle gi lavere priser for folk flest. Det har ikke skjedd.


Dette sier samfunnsforsker Didrik Seip i den siste rapporten fra Makt- og demokratiutredningen - "Konkurranse på norsk. Norsk konkurransepolitikk 1990-2003".

- I mange tilfeller viser det seg at det er vanskelig å få konkurransen til å virke. Konkurranseutsetting har ofte også vært dårlig håndverk. Politikerne har rett og slett ikke tenkt over hvorfor sektorene i utgangspunktet har vært offentlige, sier Seip til Aftenposten.

Honnørord

Didrik Seip.
Didrik Seip. Vis mer


- Samferdselsnettverk som veier, jernbane og telefoni er gode eksempler. Ideelt burde prisene her vært lave, fordi det samfunnsøkonomisk koster så lite med mer bruk. Nye aktører må ut med så store investeringskostnader at de brekker ryggen før de i det hele tatt er kommet i gang. Dette kan beskrives som naturlig monopol, fordi det er bortimot umulig å få til effektiv og stabil konkurranse, sier Seip.

Konkurransekåte politikere har satset på konkurranseutsetting av både offentlige og private tjenester etter 1990. Både Victor Normann og Erna Solberg bruker konkurranseutsetting som et honnørord.

Seips poeng er at politikerne ikke forstår at konkurranse fungerer dårlig i et lite, folkefattig, bratt og langt land som Norge. Det som virker i teorien, feiler i Norge.

Kun Oslo

Seip bruker NSB og konkurranse på jernbanedrift som eksempel:

- Ved å konkurranseutsette jernbanen er det en reell fare for at det norske jernbanesystemet blir redusert til et utvidet forstadsnett rundt Oslo, sier han.

Seip mener statlig regulering av slike tjenester vil gi fordeler for folk flest. Det gjelder særlig der de faste kostnadene er store. Å konkurranseutsette faste kostnader ved drift av for eksempel jernbane og vei, er vanskelig.

Utkantene lider

Norge er dessuten et lite marked med mer begrenset potensial for inntjening enn folkerike land i andre deler av verden. Aller minst passer ensidig satsing på konkurranse i distriktene. Det som lykkes i og rundt de største byene, rammer distriktene.

- Dette skyldes at vi er et lite land. Markedene er geografisk oppdelt og så små at det lett blir lokale monopoler. Det er også slik at vi i Norge ønsker, og antakelig trenger, å ta mer hensyn til utkantstrøk hvor det er en utfordring i det hele tatt å få til et servicetilbud, sier Seip.

Seip trekker også frem vinterens strømkrise som eksempel på konkurransepolitikkens falitt etter 1990.

Ikke billigere

- Omleggingen av kraftmarkedet har skapt en mulighet for flere private aktører til å tjene penger på kraft. Men forbrukeren har ikke fått lavere priser. Det er heller ikke mulig med noen produktutvikling på dette området. Og da er det grunn til å spørre om omleggingen har vært vellykket, sier forskeren.

DinSide har tidligere skrevet om at teleprisene økte da monopolet falt. Hovedgrunnen er at Telenor og NetCom, som eier telenettene, har økt de faste kostnadene for å beholde sin dominerende markedsposisjon.

Ifølge Seip har norsk konkurransepolitikk sviktet på enda flere områder enn jernbane, tele og strøm.

Konkurransen svikter på flere andre områder