Konkurranse ga høyere telepriser

Da telemarkedet ble åpnet for konkurranse i 1998, førte det slett ikke til billigere teletjenester for folk flest. Høye fastavgifter og dyrere lokalsamtaler ga høyere priser for småbrukerne.


Tallene kommer frem i et storstilt forskningsprosjekt som i disse dager avsluttes ved Universitetet i Oslo.

Forskere har kartlagt konsekvensene av liberaliseringen av det norske telemarkedet.

Folks økende pengebruk på teletjenester gikk ikke ned eller stagnerte etter teleliberaliseringen i 1998, men fortsatte å stige. To trender har økt pengebruken.

Folks forbruk av telekommunikasjon som prosentandel av husholdningsutgiftene. (Kilde: Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo).
Folks forbruk av telekommunikasjon som prosentandel av husholdningsutgiftene. (Kilde: Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo). Vis mer



Faste utgifter opp

- Én grunn er selvsagt økt mobil- og Internettbruk på 90-tallet. En annen viktig grunn er at viktige kostnader er blitt høyere. Det er oppsiktsvekkende siden konkurransen skulle gi lavere priser, sier Eli Skogerbø, prosjektleder og medieprofessor ved Universitetet i Oslo.

Hun sikter til at teleselskapene, med Telenor i spissen, har økt de faste kostnadene betydelig.

De månedlige abonnementsavgiftene økte med omtrent 30 kroner fra 1997 til 2002. I tillegg innførte de en startavgift på 50 - 60 øre for alle samtaler.

Verre for de små

- Dette har teleselskapene gjort for å unngå å miste inntekter i den nye konkurransesituasjonen. De kompenserer, sier Skogerbø. Hun sier at dette særlig rammer de som ringer lite eller surfer lite på nettet.

- Endringene gjør at teleprisene i praksis har økt for småbrukerne, sier Skogerbø.

Prisutviklingen for abonnementsavgift for telefonabonnement.
(Kilde: Institutt for medier og kommunikasjon, UiO)
Prisutviklingen for abonnementsavgift for telefonabonnement.
(Kilde: Institutt for medier og kommunikasjon, UiO) Vis mer



For storbrukerne har teleprisene derimot reelt blitt lavere. Det skyldes at teleselskapene har satt ned prisene på tellerskritt.

Dyrere lokalt

Men her har forskerne funnet ett viktig unntak: Lokalsamtaler.

Før skilte teleselskapene mellom lokal- og rikstakst. I dag har de kun én innenlandstakst. Det har gitt dyrere lokalsamtaler.

Særlig samtaler på kveldstid er blitt dyrere. I 1990 kostet en ni minutters kveldssamtale 1,03 kroner hos Telenor. I 2002 kostet den samme samtalen 1,85 kroner. En tre minutters passiar på dagtid steg fra 1,03 til 1,22 kroner i samme periode.

- Telebransjen vet at de aller fleste samtaler er korte lokalsamtaler. Derfor har de endret prisene slik at de tjener mer på slike samtaler, sier Skogerbø.

Dominerer

Telenor har altså ikke senket prisene på alle tjenestene der de har konkurranse.

Ifølge Skogerbø har tidligere monopolist Telenor vært svært aktiv for å beholde sin dominerende markedsposisjon.

- I internasjonal sammenheng er det unikt at ett selskap dominerer på alle telemarkedene. Slik er det ikke i andre land, sier Eli Skogerbø. Hun sikter til mobil- og fasttelefoni, kabel-TV, satellitt-TV og ulike former for Internett-tilgang.

Forskergruppens konklusjon er at det fortsatt er behov for regulering gjennom Post- og teletilsynet og Konkurransetilsynet for å få reell telekonkurranse.

Lover ikke priskutt

Telenor sier som vanlig at konkurransen er god nok. Kommunikasjonsdirektør Jon Hippe forsvarer økte abonnementsavgifter og høyere priser for korte lokalsamtaler.

- Her ligger reelle kostnader bak. Telenor måtte tilrettelegge for konkurranse. Sånn er det bare, sier Hippe.

- Men småbrukerne rammes. Vil prisene gå ned for folk flest?

- Alle løsninger har sine sider. Det er ikke alltid slik at økt konkurranse fører til lavere priser. Vi kan ikke garantere prisnedgang, sier Jon Hippe.

Byfolk bruker minst på tele, nordlendingene bruker mest