Kommentar: Steng smelteverkene

Årdal og Sunndal aluminium bruker mer strøm enn Oslo by. - Steng dem, skriver Jon Erland Madsen.

Femte januar varslet fylkesmann Ottar Befring i Møre og Romsdal under en pressekonferanse at det må innføres strømrasjonering i fylket fra første uke i februar, om det ikke blir mildere og helst også våtere vær.

Fyllingsgraden i vannmagasinene i fylket er lav, og det er dårlig linjekapasitet for å importere strøm fra andre deler av landet. Selv om Danmark og Sverige skulle kunne levere tilstrekkelig strøm til å dekke det norske forbruket, er det flaskehalser i nettet, slik at det ikke kan komme frem blant annet til Møre og Romsdal.

Som en midlertidig avlasting, overveier Statnett, Statoil og BKK nå å bygge et eller flere midlertidige gasskraftverk på Vestlandet på basis av mobile turbiner. Tjenestevilligheten er nesten påfallende - verkene skal være i drift i begynnelsen av februar - men det kan faktisk skaffes strøm enda raskere.

les resten av artikkelen under reklamen:

Man kan, nærmest med et fingerknips, fremskaffe tilstrekkelig strøm innenfor Møre og Romsdal. På Sunndalsøra ligger det en bedrift som alene bruker like mye strøm som alle husstandene i fylket.

Det er Hydros aluminiumsfabrikk, Sunndal Verk.

Frem til rundt 1970 var det langt mer vannkraft i Norge som det var billig å bygge ut enn det var mulig for husholdninger og øvrig næringsliv (det som kalles "alminnelig forsyning") å forbruke. Da var det rasjonelt å bruke det overskytende på metallproduksjon, selv om metallprisene bare har muliggjort en lav betaling for strømmen. Denne betalingen var imidlertid tilstrekkelig til å dekke kostnadene til å bygge ut den første, lettest tilgjengelige vannkraften.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I de neste 20 årene forandret imidlertid dette seg. Behovet til alminnelig forsyning økte. Særlig økte forbruket til husstandene, som hadde langt høyere betalingsvilje enn metallfabrikkene. Det ble da innført et system hvor husholdingene betalte mer enn markedspris for strømmen, mens metallfabrikkene betalte mindre. Husholdningene subsidierte industrien. På grunn av svært langsiktige kraftkontrakter, henger deler av dette systemet igjen fremdeles. Store deler av de rundt 15 TWh industrien kjøper fra Statkraft selges til rundt 16 øre/kwt.

Slik skal de midlertidige gasskraftverkene se ut (foto: Statnett).
Slik skal de midlertidige gasskraftverkene se ut (foto: Statnett). Vis mer


I en tid hvor betalingsviljen blant husholdningen er 80 øre/kwt, er dette en fantastisk mistilpasning.

Aluminiumsproduksjon er ikke lønnsom om strømprisen er for høy. Om vi har systemer som sikrer aluminiumsindustrien billigere strøm enn andre aktører, fører dette til feil bruk av energiressursene. Eller sløsing, for å bruke et mer folkelig uttrykk.

Et enkelt regnestykke

For å lage ett kilo aluminium kreves ca. 18 kwt strøm med dagens teknologi, ifølge Norsk Hydro.

Med 60 øre/kwt (dagens strømpris på Nordpool) betyr dette rundt 10,80 kroner for strømmen som skal til for å lage et kilo aluminium. Eller 10.800 kroner pr. tonn.

London Metal Exchange betales ett tonn aluminium i dag med 1360 dollar - ca. 9.300 kroner. For å produsere ett tonn aluminium er altså verdien av bare strømmen 1.500 kroner høyere enn verdien av aluminiumen.

Alt arbedet og alle investeringer for å utvinne bauxitt og alumina og frakten av dette til Norge, kommer i tillegg. Alle investeringene og alt arbeidet i aluminiumsverkene er det heller ikke penger til å betale for, det må subsidieres av norske skattebetalere og/eller Norsk Hydros aksjonærer.

Da er det bedre å stenge fabrikkene frem til krokusen kommer. Lønnsomheten til Norsk Hydro hadde skutt i taket, selv om man fortsatt betalte alle de permitterte full lønn. Samtidig hadde kraftprisene falt for husholdningene. Vi hadde sluppet rasjonering.