Kommentar: - Nå ser vi trådene

"Den nye økonomien" var en storstilt tryllekunst: Trær svevde i luften, fremmede språk kom ut av steiner og paradisets fruktbare hager lå innenfor synsvidde. Nå ser vi trådene og de skjulte høytalerne, men hvor mye er en aksje verdt?

Det er et enkelt og pinlig nøyaktig svar på hvor mye en aksje er verdt, og det er hvor mye noen er villig til å betale for den.

Selvforsterkende forventninger

Motivet til dem som kjøper, er at de tror aksjen vil stige i verdi. Ingen kjøper en aksje de tror vil falle i verdi, heller ikke en de tror vil stå stille eller bare stige ganske svakt.

Om du tror kursen bare vil stige ganske svakt, setter du heller pengene dine i banken, hvor du også får en slik svak stigning. Men der har du ikke risikoen for kursfall, slik du har i aksjemarkedet.

Når de store investorene i aksjemarkedet begynner å tro på et kursfall, vil de altså ikke ønske å vente til aksjeprisene har nådd det nye og etter deres mening riktige balansenivået. De ønsker å selge. Alt! Nå! Idag! Og sette pengene i banken inntil de mener det er trygt å kjøpe aksjer igjen.

Dette er et selvoppfyllende profeti. Et kursfall i aksjemarkedet overskyter derfor nesten alltid det nivået store grupper investorer i og for seg er rede til å kjøpe ved. Det gjør at et fall som oftes følges av en rask og kraftig kursjustering oppover igjen, om enn mindre i verdi enn det initiell kursfallet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette vet aktørene - selv de som egentlig er pessimister. De har ikke råd til å la være å bli med på oppturen, i frykt for ikke å få med seg en gevinst.

Derfor kan en veldig god dag, som mandag 17. april 2000, ofte bli fulgt av et nytt, denne gangen mindre kursfall.

Slik vil kursene kunne oscillere rundt et slags balansenivå helt til ny uro oppstår.

Større svingninger gir lavere priser

Kraftige svingninger i aksjemarkedet betegnes av teoretiske økonomer ofte som økende usikkerhet. Alt annet like, vil folk ønske en så lav usikkerhet som mulig rundt sine pengeplasseringer. Økende svingninger vil altså i seg selv kunne gi lavere etterspørsel etter aksjer og derfor lavere priser.

Nå spiller jo ikke svingninger i seg selv noen rolle for investorene, bare de likevel kommer godt nok ut i andre enden. Men selv om økonomien som et hele har godt med penger, og kan vente på en solskinnsdag, vil ikke alle enkeltinvestorer ha det. De vil være nervøse for ikke å ha hatt noen avkastning på pengene den dagen de plutselig er nødt til å selge.

Det er også slik at en del selskaper kan risikere å gå konkurs ved store kurssvingninger. Det gjelder for eksempel selskaper som lever av å ta høy risiko på børsen.

Store svingninger vil derfor gi en viss økt konkursrisiko også. Det gir altså usikkerhet om når du kan få avkastningen din. Og noe avkastning forsvinner for godt.

Voodoo og "den nye økonomien"

Begrepet "Den nye økonomien" peker mot et tidsskille i industrilandenes økonomier. Mens det 20. århundret var bilens og industriens århundre, tegner det 21. til å bli informasjonsteknologiens.

Mange aktører antar at det vil komme en enorm vekst i folks tidsbruk på internett og deres tilbøyelighet til å kjøpe varer og tjenester på nettet.

Til en viss grad er disse forventningene allerede oppfylt. Internett har allerede spist mange ukentlige timer fra fjernsynet i de husholdningene som har det.

Det er hundretusener av nordmenn som benytter internettbank. Vi skjønner bare ikke at dette er en tjeneste vi kjøper via internett, fordi bankene hittil har kjørt introduksjonstilbud med lave priser.

Men selv om det skal komme en vekst i bruken av internett og andre elektroniske medier, og en stor del av handelen skal skje i disse nye kanalene, er dette bare én av en lang rekke forutsetninger som må til for å kunne tjene penger på nettet.

En av de andre forutsetningene, er at konkurransen ikke blir for hard. Man må kunne holde brukerne for seg selv, på et vis. Det må ikke være alt for lett og billig for konkurrenter å slenge opp konkurrerende tjenester.

Nå tyder faktisk ting på at det ikke er så veldig lett å skape konkurrerende tjenester på internett, selv om de er bare et tastetrykk unna brukerne. Også på internett vil det være mulig å bygge sterke merkenavn som brukerne vil søke mot.

Men om disse merkenavnene får en veldig høy pris, betyr dette samtidig at det for investorene alltid vil være et alternativ å starte en tjeneste selv og bruke masse penger på markedsføring.

Det siste året har omtrent alle idéer som innholder "dått komm" latt seg finansiere. Konkurransen i mange nisjer på internett blir knallhard.

Det blir knallhard konkurranse om publikums oppmerksomhet og om den elektroniske handel som skal finne sted. Å forsvare markedsposisjoner vil koste mye mer enn noen hadde drømt om ved innledningen til internett-æraen. Overskuddene blir lavere enn forventet og kommer senere, når noen konkurrenter må slippe taket og vi får de store fusjonsbølgene.

Alle disse tingene vil etterhvert gjøre internett og it til helt vanlige bransjer. Det er dette mange har mistforstått:

Det er sant at internett og dets etterfølgere vil snu opp ned på mangt og meget i store deler av økonomien.

Det er ikke sant at det vil sette vanlige økonomiske sammenhenger ut av spill.

Et eksempel

Det er for eksempel ikke til å komme fra at investorene for å ønske å kjøpe aksjer i en nettbutikk som Amazon etterhvert må få en inntjening som gir en avkastning på risikofri rente pluss rundt fem prosentpoeng.

Om sier at risikofri rente er fem prosent, og sier Amazon er priset til 100 milliarder kroner, må selskapet hvert år tjene ti milliarder etter skatt.

Selskapet selger stort sett CD-plater, DVD-filmer, bøker og vidoer i et meget konkurranseutsatt marked. La oss likevel si at man klarer å få et overskudd etter skatt på tjue prosent av omsetningen.

Da må omsetningen opp i 50 milliarder kroner i året. Om man regner med at hver kunde i gjennomsnitt kjøper for 500 kroner i året av Amazon, må selskapet ha 100 millioner kunder.

100 millioner kunder.

Joda, men..

Dere økonomer der ute vil vel innvende at det er vanlig at inntekten øker med tiden og at det gjør at man ikke behøver mange kunder. Men kanskje møter jeg forståelse for at det er litt vanskelig å legge inn en økning fra det skisserte inntektsnivået.

Det er også mulig at kundene kjøper for 1.000 kroner hver, da blir det bare nødvendig å ha 50 millioner kunder, og jada.

Men hva blir verdien av Amazon om man klarer å få inn én million faste kunder, noe som med svært god margin uansett gjør butikken til verdens største?

Tja. Ut fra forutsetningene over én milliard kroner? Kanskje to?