Knust av SAS

Gjennom å bidra til stor overkapasitet på Color Airs ruter, lyktes det konkurrentene med store egne tap å ta rotta på oppkomlingen Color Air.

Det finnes faktisk ikke lovregler i Norge mot at en stor markedsaktør skal kunne presse ut en nykommer ved å selge med tap i konkurrentens markedsnisje til denne må gi opp.

Jeg mener det var dette konkurrentene gjorde for å knuse nykommeren Color Air.

På strekningene der Color Air fløy, til Bergen, Trondheim og Ålesund (og på slutten også til etpar andre destinasjoner) gikk det enormt mange, for det meste mindre enn halvfulle fly i den perioden på ti måneder Color Air levde.

Samtidig satte konkurrentene ned prisene til et nivå bare like over Color Airs.

Dette gjorde at flypassasjerer med ønske om en bestemt reisetid, som regel ville treffe Braathens og SAS' ruter. Belønningen for å vente på neste Color Air-fly var gjerne bare en hundrelapp, noe som gjorde at mange benyttet seg av de andre selskapene.

Markedsmakt

Den taktikken som ble brukt for å presse ut nykommeren, kan kalles misbruk av markedsmakt. Det er bare mulig å opptre slik om man fra før har en stor markedsandel. Om det hadde vært ti omtrent like store flyselskaper, ville ikke ett av dem kunne påvirke markedet vesentlig ved å øke antall flyvninger med 30 prosent. Det ville bare tapt penger, og ikke kunnet påvirke markedet tilstrekkelig til å drive de andre bort.

Norske konkurranseregler er bare opptatt av å hindre aktører i å samarbeide i den hensikt å begrense konkurransen. At en dominerende aktør misbruker sin markedsmakt, er faktisk ikke ulovlig etter norske regler. Det er ulovlig etter EØS-avtalen, men bare om misbruket får direkte følger over landegrensene.

SAS' rute til Ålesund

Det er særlig det faktum at SAS opprettet en rute til Ålesund jeg ser på som et bevisst trekk for å ødelegge Color Air. Før åpningen av Gardermoen var det bare Braathens som fløy til Ålesund. Da Color Air startet rute til eierens hjemby, kom SAS også på banen. Det har derfor de ti siste månedene vært så mange flyseter til Ålesund at syv av ti var ledige. Alle de tre selskapene har tapt penger på Ålesund-ruten, men Braathens og SAS har kunnet gjøre det med et smil om munnen, i visshet om at de hadde dypere lommer enn Olav Nils Sunde, som ganske riktig måtte gi seg først.

SAS' toppleder Jan Stenberg har i flere intervjuer nokså åpenhjertig antydet at man kunne svelge et tap en tid om det førte til at Color Air måtte trekke seg ut av markedet.

Vanskelig sak

Selv om vi hadde hatt bedre lovregler i Norge, ville dette vært en vanskelig sak for konkurransemyndighetene. Tilsynelatende ville resultatet av Color Airs inntreden i markedet bare vært skjerpet konkurranse: Flere avganger og lavere priser.

Og det er jo det konkurranselovgivningen skal sørge for. Det er vanskelig å avgjøre om den ekstra kapasiteten tilføres som et resultat av ordinær konkurranse eller som en bevisst dumping-strategi hvor markedslederne svelger et tap en periode for å kunne ta igjen det tapte når nykommeren er knust.

Lovgivningen på disse områdene måtte derfor gitt konkurransemyndighetene en viss skjønnsmessig myndighet: De kunne ikke lese tanker og se hensikten bak spesielle utviklingstrekk i markedet. De måtte kunnet gripe inn når virkningen på litt lengre sikt var åpenbart uheldig for kundene.

Høyere priser, færre avganger

I radioens Dagsnytt Atten mandag kveld var både Braathens og SAS i studio hvor de ble intervjuet om Color Airs avvikling. Her gikk begge langt i å love høyere priser på norsk innenriks luftfart. Men ikke bare prisene, også de mange avgangene var et problem for selskapene. Informasjonssjef Frode Geitvik i Braathens sa i sendingen at man ikke uten videre kunne innstille avganger, om ikke konkurrenten gjorde det samme. Da tapte man markedsandeler.

Selv om dette var radio, kunne man faktisk høre blunkingen over bordet til representanten for SAS.