RISIKABELT: Nordmenn på tur i utlandet sliter med å holde seg unna mobilen. Men selv om vi kan roame fritt i EØS, kan det fortsatt bli rådyrt i mange land både i og utenfor Europa. Noen klarer å klage seg unna store deler av dem. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
RISIKABELT: Nordmenn på tur i utlandet sliter med å holde seg unna mobilen. Men selv om vi kan roame fritt i EØS, kan det fortsatt bli rådyrt i mange land både i og utenfor Europa. Noen klarer å klage seg unna store deler av dem. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Klage på mobilregning med høye roamingutgifter

Klager seg til tusenvis etter monsterregninger

De fleste får blankt nei. Men noen får faktisk tilbake mye etter gigantiske roamingregninger.

Selv med fri roaming i store deler av Europa, ender mange nordmenn opp med monsterregninger etter turer utenlands.

Blant annet fordi flere land i Europa ikke er medlem i EØS og fri roaming-regelverket. Og ikke minst fordi brukerne selv blant annet sender meldingen «fortsett utland», etter at operatøren sperrer bruken etter høy roaming.

Sender man en slik melding oppheves beløpsgrensene, og regningene spinner videre. Ikke alle forstår hva meldingen innebærer, og noen hevder de aldri har sendt den. Men som alltid: Klager man, kan man slippe unna i alle fall deler av regningen.

Spesielt om du ikke gir deg, og tar klagen videre til Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon. Vedtakene herfra er ikke bindende, men operatørene følger dem likevel.

Her er noen eksempler fra nemndas siste vedtak. Noen får ingenting, noen får noe – mens andre faktisk får halvert mobilregningene sine.

#1: Fikk ikke bestilt – får ingenting

En kar reiste i vinter i Kina, og ville bestille en roaming-pakke. Dette skal han ikke ha fått til. Han kom heller ikke gjennom på telefon til operatøren, og ifølge han selv var det vanskelig å sende dem e-post på grunn av kinesiske sperrer på nettet.

Seinere fikk han en tekstmelding om at beløpsgrensen på 500 kroner var oppbrukt. Han forsto dette som en bekreftelse på at roamingpakken var bestilt og svarte «fortsett utland» – som i virkeligheten betydde at han fikk roame så mye han ville til den høye prisen per megabyte.

Resultatet ble en telefonregning på over 10.000 kroner, hvorav 8.494 kroner handlet om roamingen. Og Brukerklagenemnda mener informasjonen han fikk, både i første og andre omgang, var god nok til at han burde forstå hva som foregikk.

«Slik nemnda ser det har klageren fått tilstrekkelig informasjon til å forstå at han ikke har bestilt noe datapakke til kr 199 kroner, og at han ga sitt samtykke til å bli fakturert per MB idet han sendte SMS med "fortsett utland"» skriver nemnda, som ikke gir mannen krav på noe som helst.

#2: Skyldte på tyv – får ingenting

Da en kvinne sjekket månedens forbruk i fjor høst, så hun at hun hadde blitt fakturert 5.554 kroner for roaming i Montenegro og Kosovo. Men hun mener telefonen hennes da var stjålet og sperret.

Tyveriet ble anmeldt et halvt år seinere, kanskje i forbindelse med klagen til Brukerklagenemnda, og der går det ifølge operatøren fram at mobilen ble sperret flere dager etter tyveriet.

Dessuten skal noen ha både bestilt datapakker og sendt en «fortsett utland»-melding fra mobilen for å få brukt det høye beløpet.

«Det avgjørende for nemnda i denne forbindelse er at det ikke foreligger noe dokumentasjon i saken som sannsynliggjør at klageren tok kontakt med tilbyderen før [etter tyveriet]» konkluderer Brukerklagenemnda, som derfor mener kvinnen er ansvarlig for hele forbruket.

#3: Møtte godvilje – får tredjedel

Å bruke mobilen i Egypt kan være rådyrt, spesielt på bedriftsabonnementer. Det fikk en mann erfare i vinter, etter en tur til landet hvor prisen for hans del var hele 39 kroner per megabyte.

Etter turen endte bedriften hans endte opp med en telefonregning på nesten 100.000 kroner; 96.049 kroner for roamingen.

Mannen innrømmer å ha sendt en «fortsett utland»-melding, men at han etter en advarsel om høyt forbruk fra operatøren skrudde av data på mobilen og heller brukte hotellets wifi. Videre bruk etter dette må ha vært en teknisk feil, mener han, noe operatøren nekter for.

«Vi har tilbudt kunden en goodwill-kreditering på 26.839,27 eks. mva. da vi skjønner at situasjonen er kjedelig for kunden» uttaler mobiloperatøren.

Særlig mer får han ikke, for Brukerklagenemnda tror på operatørens historie. Nemnda gir han bare krav på tilbakebetaling av 585 kroner på grunn av en forsinket «Velkommen til Egypt» med prisinformasjon.

#4: Mindreårig bruker – får halvparten

En familie var i fjor sommer på ferie i Montenegro, som faller utenfor den frie EØS-roamingen selv om det ligger midt i Europa.

Den 13 år gamle sønnen i familien sendte likevel en «fortsett utland»-melding og kjøpte et par datapakker. Det meste forbruket gikk på høy pris per megabyte, og endte med en regning på hele 20.000 kroner.

Foreldrene mener mobiloperatøren ikke kan inngå en avtale med den mindreårige sønnen, gjennom «fortsett utland»-meldingen. Spesielt ikke når abonnementet var av en type som skulle gi foreldre full kontroll over barnas bruk.

Brukerklagenemnda er bare delvis enig. De ser at abonnementet gir forventning om full kontroll, men påpeker blant annet at foreldrene har hatt muligheten til mer kontroll enn de har utøvet.

« … juridisk eier kan følge med på forbruket til hele familien i appen tilknyttet abonnementet, og at klageren således har hatt mulighet til å oppdage forbruket på et tidligere tidspunkt» påpeker nemnda.

De mener derfor operatøren må ta halve regningen; altså 10.000 kroner. Noe operatøren allerede hadde foreslått som løsning.