Kjenn systemet - og du er nærmere ett kraftig statlig lønnshopp

Lønnsforhandlingene i staten består i hovedsak av fire "runder".

De to første er de generelle forhandlingene. Disse har liten betydning for deg som ønsker et kraftig statlig lønnshopp. Det er i runde tre og fire at de virkelig spennende forhandlinger skjer. Teoretisk er det mulig å gi enkeltmedarbeidere lønnstillegg på godt over 100.000 kroner!

Runde én og to (de generelle)

  • 1 Det generelle tillegget er hoveddelen av tariffoppgjøret. Her blir partene enig om en generell lønnsøkning. Denne kan være rettet mot høytlønte eller lavlønte.

  • 2 Én til to prosent av den totale rammen settes av til de såkalte "sentrale justeringsforhandlinger". Denne potten går til relativt store grupper. Ofte til dem som henger etter lønnsmessig. For eksempel har justeringsforhandlinger bidratt til å heve begynnerlønnen for sykepleiere og lærere 20-40.000 kroner de senere år, sier avdelingsdirektør Randi Stensaker i Arbeids- og administrasjonsdepartementet til DinSide.

Runde tre og fire (de individuelle)

  • 3 0,5 prosent av den totale rammen puttes i en egen pott som på tariffspråket heter "avsetting til lokale forhandlinger"

    Det er om lag 300 lokale forhandlingssteder. Ett departement er ett forhandlingssted. Selv om personalsjefene som oftest får sterke sentrale føringer for bruken av potten, er det her rom for å markedstilpasse fordelingen. Dette betyr pengene kan gå til å øke lønnen til de som er mest attraktiv på arbeidsmarkedet.

    - Det er tillatt å plassere en ansatt høyt oppe eller langt nede på lønnsstigen uavhengig av annsennitet , men innen rammer som er fastlagt i hovedtariffavtalen. Rammene for én enkelt stilling kan omfatte opp til 20-30 lønnstrinn, opplyser Stensaker.

  • 4 Den siste runden i de statlige lønnsforhandlinger er enda mer individbasert. På tariffspråket heter det: "Forhandlinger på særskilt grunnlag."

    Din statlige personalsjef har her en hel smørbrødliste av alternativer dersom han eller hun ønsker å heve akkurat din lønn. Paragraf 2.3.4 i hovedavtalen gir mulighet til å heve din lønn når som helst. Det er i tillegg ingen formelle tak på hvor mye lønnen din kan heves!

    Denne formen for lønnsforhøyelse er aktuell for personer som er meget markedsutsatt. Ofte vil det være nok for den ansatte å fremvise et nytt jobbtilbud for å få denne type lønnsøkning.

    Paragraf 2.3.4 er også aktuell for personer som får en stor endring i arbeidsoppgavene. Og som om ikke det er nok, har staten mulighet til å gi deg særskilte tillegg. Den såkalte B-tabellen "tilleggstabellen" gir rom for solide lønnstillegg gjennom særavtale, tildeling av tilleggsansennitet og et rent kronetillegg. Det siste som bonus etter at du har gjort en eksepsjonell god jobb i forbindelse med et prosjekt eller lignende.

Statlige frynsegoder!

- Personer som vurderer en jobb i staten må heller ikke glemme våre gode sosiale ordninger, sier Stensaker.

Meget fleksibel arbeidstid med gode muligheter for avspasering, permisjon ved utdanning i opp til ett år med full lønn, den meget gode statlige pensjonsordningen, gode gruppelivsforsikringer er bare noe av det Stensaker kan friste med.