Spørsmål og svar om AMS

Kan nettselskapet kreve gebyr for manuell avlesing?

Dinside tar for seg fem påstander om nye strømmålere.

INSTALLERT: Innen utgangen av 2019 hadde de aller fleste norske husholdninger fått smart strømmåler i sikringsskapet sitt. Disse målerne skaper både glede og frustrasjon. Les mer om typiske spørsmål og svar i saken under. Foto: Paul Kleiven/NTB Scanpix.
INSTALLERT: Innen utgangen av 2019 hadde de aller fleste norske husholdninger fått smart strømmåler i sikringsskapet sitt. Disse målerne skaper både glede og frustrasjon. Les mer om typiske spørsmål og svar i saken under. Foto: Paul Kleiven/NTB Scanpix. Vis mer
Publisert

For et par uker siden skrev Dinside om en sak mellom Hålogaland Kraft Nett (HLK) og en av dere kunder, hvor HLK fikk medhold i å ilegge kunden et gebyr for manuell avlesing av strømmåleren.

Denne kunden hadde nemlig ikke fått installert en ny smart strømmåler med aktiv kommunikasjonsenhet, såkalt AMS, som nettselskapet kunne lese av automatisk. Dermed krevde HLK et gebyr som kompensasjon for manuell avlesing av den aktuelle kundens strømmåler, noe kunden altså saksøkte selskapet for.

Tingretten konkluderte med at HLK kunne kreve gebyret fra kunden på 3120 kroner.

Saken ble behandlet som en småkravsprosess i Trondenes tingrett i Harstad, etter felles enighet mellom partene om dette. Kunden har nå anket saken til lagmannsretten, og dommen fra tingretten er derfor ikke rettskraftig.

Skaper reaksjoner

I etterkant av denne saken, fikk Dinside mange henvendelser fra lesere som stilte seg tvilende både til dommen og den generelle praksisen hvor nettselskapene kan ilegge kunder uten AMS gebyr for manuell avlesing.

Dermed er det rett og rimelig med en liten oppsummering av påstandene som florerer om nettopp dette, og hva som legges til grunn for faktisk praksis.

Følgende påstander har vi prøvd å finne svar på:

  • Påstand 1: Tvangsinstallering av strømmåler uten aktiv kommunikasjonsdel er forbudt
  • Påstand 2: Gebyr for manuell avlesing inngår i fastleddet på nettleia, og kan ikke faktureres ekstra
  • Påstand 3: De med dokumentert fritak fra AMS burde ikke få gebyr for manuell avlesing
  • Påstand 4: Nettselskapene kan ikke kreve legeattest for AMS-fritak
  • Påstand 5: Saker om AMS-gebyr bør ikke behandles som småkravsprosess i tingretten, da de er for innviklet

Les videre for å se hva vi har funnet ut.

Påstand 1: Tvangsinstallering av strømmåler uten aktiv kommunikasjonsdel er forbudt

Det er forskjell på nye strømmålere med og uten aktiv kommunikasjonsenhet. Førstnevnte kan leses av automastisk av nettselskapet, mens sistnevnte må avleses manuelt, slik som i «gamle dager».

Det er strømmålere med aktiv kommunikasjonsenhet som flere har fått fritak fra, selv om Statens strålevern har konkludert med at disse strømmålerne ikke er farlige.

Likevel har altså enkelte personer fått attest fra lege eller psykolog med det formål å gi pasienten grunnlag for fritak fra installasjon. Slike attester skal tas til følge av nettselskapet, og disse kundene skal ikke få installert AMS med aktiv kommunikasjonsdel, skriver Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE).

Norges Miljøvernforbund (NMF) mener det er godt mulig at tvangsinstallering av strømmåler uten aktiv kommunikasjonsdel er forbudt.

Det er imidlertid forsikriftsfestet at nettselskapene er pålagt å erstatte alle gamle strømmålere med nye AMS-målere. Videre står det at målerne skal kunne kommunisere med nettselskapet, og det er kun i tilfellene der kunden har legeattest om fritak at nettselskapet installerer måler uten eller med deaktivert kommunikasjonsenhet.

En kunde som er innvilget fritak kan, derimot, ikke kreve å få beholde sin gamle strømmåler eller velge en annen måler enn nettselskapet bestemmer.

Påstand 2: Gebyr for manuell avlesing inngår i fastleddet på nettleia, og kan ikke faktureres ekstra

Nettselskapene har plikt til å sørge for at alle målere blir lest av minst én gang i året, og at måledataene er riktige. AMS-måleren sender automatisk korrekte måledata til nettselskapene, men hos kunder som ikke har AMS-måler med aktiv kommunikasjonsenhet, må nettselskapet avlese manuelt, samt ha rutiner for å kontrollere at data som er sendt inn manuelt er riktige.

Denne manuelle avlesingen gir ekstra kostnader for nettselskapet, som de kan kreve av den enkelte kunde via gebyr, slik at ikke nettselskapets øvrige kunder må dekke disse kostnadene.

Det argumenteres imidlertid for at slike manuelle avlesninger er «kundespesifikke kostnader» som burde inngå i fastleddet på nettleia.

- Måleravlesing kan gjerne kalles en «kundespesifikk kostnad», hvilket bare betyr at kostnaden er fast og uavhengig av strømforbruket for en viss kundegruppe, men nødvendigvis ikke lik for alle kundegrupper, sier Guro Grøtterud, seksjonssjef for sluttbrukermarked i NVE til Dinside.no.

- De faste kostnadene for innsamling og håndtering av måleverdier for kunder uten måler med aktiv kommunikasjon er større for enn for andre kunder, og det er nettopp denne forskjellen i kundespesifikke kostnader som er grunnlaget for å kreve et gebyr, fortsetter Grøtterud.

Et alternativ kunne vært at denne skjevheten i kostnader kunne blitt tatt hensyn til ved å ha ulike fastledd for nettkundene, med dette ville uansett gitt samme kostnadsfordeling, ifølge henne.

Når nettselskapet krever gebyr for manuell avlesing, skal gebyret være likt for alle kunder som ikke har AMS-måler med aktiv kommunikasjonsenhet i nettselskapets område. Nettselskapet kan ikke kreve inn mer i gebyr enn de ekstra kostnadene nettselskapet har med å håndtere og kontrollere manuelt avleste data, skriver NVE.

Påstand 3: De med dokumentert fritak fra AMS burde ikke få gebyr for manuell avlesing

Huseiernes Landsforbund er sterkt imot at forbrukere som av hensyn til egen helse ikke kan installere AMS, skal belastes ekstra økonomisk.

- Vi mener at det er helt urimelig og må være en kostnad som dekkes av nettselskapene og fordeles på alle kundene. AMS-måleren skal ikke være ei ekstra melkeku for nettselskapene, sier energipolitisk rådgiver Linda Ørstavik Öberg til Dinside.no.

- Men, vi anbefaler ingen å ikke betale for seg, men heller kontakte nettselskapet og be om begrunnelse på hva gebyret skal dekke av faktiske kostnader ved at de fortsetter å lese av selv manuelt, legger hun til.

NVE framholder at nettselskapene har plikt til å sørge for at alle målere blir lest av minst én gang i året, og at måledataene er riktige. For kunder som ikke har AMS-måler med aktiv kommunikasjonsenhet, må nettselskapet håndtere data som blir avlest manuelt og ha rutiner for å kontrollere at data som er sendt inn manuelt er riktige, som medfører ekstra kostander for selskapet.

Regelverket gir nettselskapene anledning til å kreve at den enkelte kunde selv dekker slike ekstrakostnader gjennom gebyr, slik at ikke nettselskapets øvrige kunder må dekke disse kostnadene, uansett fritak eller ei.

Påstand 4: Nettselskapene kan ikke kreve legeattest for AMS-fritak

Som sagt, har Statens strålevern konkludert med at disse strømmålerne ikke er farlige. Likevel kan enkelte nettkunder med støtte i måle- og avregningsforskriften, fritas fra installasjon av AMS med attest fra lege eller psykolog.

Miljøvernforbundet påpeker, derimot, at det «står ingenting i standard nettleieavtale om at de har krav på dine helseopplysninger».

- Framlegging av attest er i høyeste grad frivillig, men kunder som av ulike grunner ikke ønsker å legge fram attest vil ikke få innvilget AMS-fritak. Attester som er sendt inn til nettselskapet skal behandles etter personvernregelverket, svarer Grøtterud i NVE.

Når det gjelder personvernet knyttet til AMS, er måledataene underlagt personopplysningsloven. Dette innebærer at nettselskap og kraftleverandør kun kan bruke de persondata som er nødvendig for å fakturere kunden. Utover dette har kunden råderett over og kan bestemme hvem som får tilgang til egne data. Nettselskapet kan ikke lagre data om kunden lenger enn tre år.

Påstand 5: Saker om AMS-gebyr bør ikke behandles som småkravsprosess i tingretten, da de er for innviklet

Saken fra Trondenes tingrett, som nevnt innledningsvis, ble behandlet som en småkravsprosess. NMF mener at «det burde nok vært argumentert med at saken er såpass komplisert, at det ikke er forsvarlig å behandle den som en småkravsprosess».

Samme mening går igjen blant lesere som har kontaktet Dinside.

Audhild Ulvang, som var tingrettsdommer i den aktuelle saken, sier at det står i tvisteloven at småkravprosessen er den ordinære behandlingsmåten for små krav i saker for tingretten.

Hovedregelen er at alle saker hvor tvistesummen er under 125.000 kroner behandles ved småkravsprosess.

- Det er riktig at det er et unntak for mer kompliserte saker, som følger av samme bestemmelse at det sentrale i vurderingen er om hensynet til forsvarlig behandling nødvendiggjør behandling ved allmennprosess. Retten vurderer dette når sakene skal behandles, forklarer Ulvang overfor Dinside.

- Trondenes tingrett har kun hatt to saker om avlesningsgebyr for strømmåler uten AMS. Begge er behandlet ved småkravprosess. Vi er ikke kjent med om andre domstoler har hatt lignende saker avslutter tingrettsdommeren.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer