Kan jeg få pendlerfradrag - og hvor mye?

- Hei, på grunn av jobben må jeg pendle mellom to boliger. Hvor mye kan jeg egentlig kreve i fradrag?

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Du kan få pendlerfradrag hvis du på grunn av jobb må pendle mellom hjem og bolig på arbeidsstedet.

Husk at ditt skattemessige bosted ikke må være der du arbeider, og at du kun kan være registrert som bosatt i en av boligene.

Hovedregelen er at det er der du som oftest overnatter (i følge Skattetaten: ”Har din overveiende døgnhvile”) som blir regnet som ditt bosted. Pendlerreglene gjør altså unntak fra dette utgangspunktet, slik at du på visse vilkår kan regnes som bosatt i hjemkommunen.

Hva kan du trekke fra?

I følge Skatteetaten skilles det mellom merutgifter til kost og losji, og fradrag for besøksreiser til hjemmet.

  • 1. Fradrag for merutgifter til kost. Utgiftene er bare fradragsberettiget når du har dekket dem selv.

    Du må derfor ta vare på bilag og kvitteringer slik at du, om nødvendig, kan dokumentere utgiftene overfor likningskontoret.

    Reglene om fradrag for merutgifter til kost er like for enslige pendlere og familiependlere.

    I stedet for fradrag for faktiske kostnader, kan du kreve fradrag etter standardsatser som Skattedirektoratet fastsetter for hvert år. Satsene skal dekke utgifter til kost og andre ekstrautgifter.

    Satsene er avhengig av type overnattingssted:

    Brakketillegget. Har du overnattet i brakke/hybel eller annen tilsvarende bolig med kokemuligheter, får du fradrag etter såkalt brakkesats. Brakkesatsen er på 164 kroner døgnet, og gjelder de aller fleste.

    Artikkelen fortsetter under annonsen

    Jobber du mandag til fredag vil du altså kunne trekke fra 240 dager med kost.

    Dersom du ikke har kokemulighet kan du i stedet få pensjonatfradraget. Har du overnattet på pensjonat eller hotell, hvor du ikke har hatt anledning til å lage mat selv, får du fradrag etter såkalt pensjonat- eller hotellsats.

    For å få fradrag etter pensjonat- eller hotellsats, må du kunne sannsynliggjøre at du har bodd på pensjonat eller hotell. Kontakt i så fall likningskontoret for nærmere informasjon.

    Dersom arbeidsgiveren eller oppdragsgiveren subsidierer kost eller yter delvis fri kost, får du bare fradrag for dokumenterte merutgifter. I slike tilfeller kan du ikke velge å kreve fradrag etter standardsatsene.

    Arbeidsgiveren dekker utgiftene

    Dersom arbeidsgiveren din har dekket kost etter regning kan du ikke kreve fradrag. Da skal du i stedet skattlegges for kostbesparelse i hjemmet, på totalt 68 kroner per døgn.

    Her må du i så fall huske å kreve fradrag for småutgifter, totalt 38 kroner per døgn. Kostfradraget skal føres under punkt 5.0, med henvisning til punkt 3.2.7.

  • 2. Merutgifter til losji. Her er det intet standardfradrag, du kan kun trekke i fra faktiske utgifter til losji (brakkeleie, husleie). Du må derfor ta vare på kvitteringene for betalt husleie.

    Enslige pendlere må i tillegg ha utgifter til selvstendig bolig i hjemkommunen, og bli liknet for fordelen ved å ha egen bolig i hjemkommunen, eller ha utgifter til leid uselvstendig bolig utenom foreldrehjemmet, og fraværet fra denne boligen må være midlertidig.

    Utgiftene til losji føres under punkt 5.0, med henvisning til punkt 3.2.7.

  • 3. Fradrag for besøksreiser hjem.
    Alle pendlere har rett til fradrag for besøksreiser i hjemmet, posten er 3.2.9.

    Fradraget beregnes etter en sats per kilometer, og er på 1,40 per km reisevei mellom pendlerbolig og hjemsted. NB: For kjørelengde over 35.000 km får du kun dekket 0,70 øre per km.

    Hvis du bruker fly ved besøksreiser, kan du velge å kreve fradrag for faktiske utgifter i stedet. Du skal da ha fradrag etter kilometersats for resten av reisen. Utgiftene til pendlerreiser og arbeidsreiser slås da sammen, og du får dekket utgifter over 8.800 kroner.

    Forutsetningen for å få fradrag for utgifter til fly, er at kostnanden dokumenteres.

    Bompenger og fergeutgifter kan også dekkes. Du får imidlertid først fradrag hvis du ved å benytte disse sparer 2 timers reisetid i forhold til kollektivtransport, og utgiftene er over 3.300 kroner.

    Du kan selvsagt ikke kreve fradrag for reiser som arbeidsgiveren dekker.

Arbeid

Betingelsen for å være pendler er at du må ha to boliger på grunn av arbeid eller virksomhet, og at avstanden mellom arbeidssted og hjem er så stor at dagpendling ikke er praktisk.

Merk: Studier regnes ikke som arbeid. Selv om du er borte fra foreldrehjemmet pga. studier, så vil du ikke anses som pendler. Dette gjelder selv om du har en deltidsjobb ved siden av studiene.

Hva skal til for å regnes som pendler?

Det er flere krav som må oppfylles, og reglene avhenger av om du er enslig pendler eller familiependler. Vi har gjengitt utgangspunktene nedenfor, en fullstendig oversikt finner du hos Skatteetaten.

Familiependlere er ektefeller og forsørgere. Du regnes som familiependler når du i hjemkommunen bor sammen med

  • ektefelle/registrert partner, (vanlige samboere faller dermed utenom

  • egne barn, eller

  • søsken som du forsørger.
Adoptivbarn likestilles med egne barn. Det samme gjelder fosterbarn når fosterforeldrene ikke mottar fosterhjemsgodtgjøring og forholdet ellers likner en adopsjon.
  • Enslige pendlere.
    Alle pendlere som ikke er familiependlere anses som enslige pendlere.

    Det vil for eksempel si vanlige samboere som ikke har felles barn. Flytter du sammen med en kjæreste som har barn fra før av, vil du fremdeles anses som enslig pendler – dere er jo ikke gift, og barnet er ikke ditt.

    Bor du imidlertid sammen med ditt eget barn fra et tidligere forhold, vil du være familiependler.

Familiependlere

Familiependlere regnes som bosatt der ektefellen eller barna dine bor. Dersom du bor sammen med søsken som du forsørger, regnes du som bosatt der søsknene dine bor. Felles hjem med ektefelle går uansett foran felles hjem med andre.

Er både du og din ektefelle pendlere, regnes dere som bosatt der dere har felles bolig med barna. Har dere ikke barn, anses dere bosatt i den boligen som regnes som selvstendig.

Enslige pendlere

Enslige pendlere må i tillegg til å oppfylle krav til pendling være oppmerksom på at det er andre regler for de som er under 22 år ved utgangen av inntektsåret enn for de som er eldre.

Slik fastsettes bosted for enslige:

Hovedregelen er at enslige som pendler mellom foreldrehjem og annen bolig, anses bosatt i foreldrehjemmet. Men for pendlere som fyller 22 år eller mer i inntektsåret, gjelder dette bare når boligen ved arbeidsstedet er uselvstendig.

Selvstendig bolig i hjemkommunen

Pendler du mellom selvstendig bolig i hjemkommunen og uselvstendig bolig ved arbeidsstedet, regnes du som bosatt i hjemkommunen.

Dersom boligen i arbeidskommunen også er selvstendig, vil du regnes som bosatt i den boligen hvor du overnatter oftest (har overveiende døgnhvile).

Begynner du å pendle fra en kommune der du har vært bosatt i minst tre år da pendlingen startet, kan du likevel kreve å forbli registrert i denne kommunen, forutsatt at du oppfyller kravene til "sammenligningsregelen", som er gjengitt nedenfor.

Uselvstendig bolig i hjemkommunen

Dersom boligen i hjemkommunen er uselvstendig og boligen i arbeidskommunen er selvstendig, regnes du som bosatt i arbeidskommunen.

Dersom både boligen i arbeidskommunen og boligen i hjemkommunen er uselvstendige, regnes du som bosatt i den av boligene hvor du overnatter oftest (døgnhvileregelen).

Sammenligningsregelen

Selv om du ikke oppfyller kravene ovenfor, kan du likevel bli regnet som pendler. Betingelsen er at du har vært registrert bosatt i hjemkommunen i minst tre år når du begynner å pendle.

Du vil da kunne ha halvparten så stor bolig i arbeidskommunen som hjemkommunen og likevel beholde hjemkommunen som ditt skattemessige bosted. Forutsetningen er at du fortsatt har utgifter til leie av boligen i hjemkommunen eller at du skattlegges for fordelen av å bo i egen bolig der.

Husk: Boligene må ligge i ulike kommuner.

Hvor ofte må du reise mellom arbeidssted og hjemkommune?

Er du familiependler stilles det i praksis ikke krav til hvor ofte du må reise hjem, men for enslige pendlere er dette viktig.

  • Enslige som er over 22 år ved utløpet av inntektsåret: Utgangspunktet er du må reise hjem minst hver tredje uke. Dersom reiseavstanden er kort, kreves det at du reiser oftere. Sjeldnere hjemreiser kan godtas når særlige årsaker tilsier det, for eksempel sykdom, dårlig økonomi eller studier på kveldstid.
  • Enslige som er under 22 år ved utløpet av inntektsåret: Her er det ingen minstegrense for hvor ofte du må reise hjem, men reglene krever at du reiser så regelmessig og hyppig som det er rimelig etter forholdene.

Flyttemelding

Du må sende flyttemelding til folkeregisteret i den kommunen der boligen ligger, selv om du har beholdt boligen i hjemkommunen. De som mener at de fortsatt skal være registrert i hjemkommunen, begrunner dette på eget ark som legges ved flyttemeldingen.

Dokumentasjon

Det må også dokumentere at kravene til reisehyppighet og boligforhold er oppfylt. Legg fram bekreftelse (f. eks. husleiekontrakt) på hva slags bolig du har i hjemkommunen og i arbeidskommunen.

Kjørebok, bensinkvitteringer og billetter er god dokumentasjon for hvor ofte du reiser mellom boligene.

Mer utfyllende informasjon finner du hos Skatteetaten.