Julehandel på vei ned?

Hva er det som skjer? Vi har mer penger, men bruker mindre.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Vi legger igjen rundt 2.300 kroner hver i butikkene i desember - i gjennomsnitt. Tallet er regnet ut av Handels og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH).

- Det er om lag det samme som vi handlet for siste år. En tredjedel av dette beløpet går til mat og drikke, og den resterende delen til hus, hjem og gaver, sier informasjonsdirektør Ingunn Jordheim i HSH.

Undersøkelsen tar utgangspunkt i de 30-40 største handlesentrene i Norge. Undersøkelsen gjelder dermed for hele Norge, og ikke bare ett geografisk område.

Hvor mye bruker du på å julehandle i år? Vis mer

Det er imidlertid ganske stor forskjell på hvor mye de ulike landsdelene bruker. Oslofolk er, ikke overraskende, flinkest til å åpne lommeboken.

Likevel forventer HSH en litt labrere julehandel i år enn i fjor.

4 prosent ned i uke 49

- De kjøpesentrene vi undersøkte, opplevde en nedgang på 4 prosent i uke 49 i forhold til samme periode siste år. Ser vi på perioden uke 47-49, viser tallene at vi handlet for samme sum som siste år, sier Ingunn Jordheim.

Hun mener dette være litt misvisende. Grunnen er at de store kjøpesentrene generelt har tatt markedsandeler fra de mindre butikkene. Dermed går en mindre bit av kaken til de vanlige butikkene.

- Totalt sett forventer vi derfor en liten nedgang i julehandelen.

HSH har ikke gitt noen konkret prognose for det prosentvise fallet.

Renter eller følelser?

Ifølge HSH skyldes nedgangen at renten har gått opp, og at dette har påvirket forbruket.

- Vi har registrert en nedgang i varehandelomsetningen siden september måned i år, opplyser Jordheim.

Ifølge forsker Torbjørn Eika i Statistisk Sentralbyrå (SSB) har nordmenns kjøpekraft (prognose for den realdisponible inntekten per person i norske husholdninger) vokst 1,5 prosent fra 1999 til 2000. Dette betyr altså at hver nordmann i gjennomsnitt har fått mer penger mellom hendene, til tross for det siste årets renteøkninger.

Vi har laget et regneeksempel som viser at en gjennomsnittlig nyetablert familie som har en samlet bruttoinntekt på 550.000 kroner, et boliglån på 1 million, og som har hatt en lønnsvekst på 4,5 prosent, totalt sett har minket sin kjøpekraft. Klikk på lenken øverst til høyre for å sjekke vårt eksempel. Ifølge Statistisk Sentralbyrå har det i Nasjonalregnskapet blitt utarbeidet en prognose for lønnsveksten for perioden 1999-2000. Denne indikerer at lønnsveksten er 4,5 prosent.

Vårt eksempel er ikke representativt for hele Norges befolkning fordi det ikke medtar at familien har noen fordringer (for eksempel i form av bankinnskudd). Likevel er det representativt for en nyetablert familie.

Grunnen til at statistikken gir et annet resultat enn vårt eksempel er at den viser befolkningens kjøpekraft som helhet. Om du har fått bedre eller dårligere kjøpekraft er altså et spørsmål om hvor mye lån og innskudd, og hvor høy inntekt du har. Har du litt høyere inntekt eller mindre lån enn våre eksempelpersoner, vil kjøpekraften din sannsynligvis ha bedret seg fra 1999 til 2000.

Spørsmålet er altså om den psykologiske effekten av renteøkningen er større enn den reelle effekten. Befolkningen som helhet har jo hatt en positiv endring i kjøpekraften, hvilket stemmer dårlig med et redusert forbruk.