Juks og bedrag hos Hotmailannonsør

En av våre lesere vant nylig en konkurranse på nettet der premien var en luksusferie for to personer. Ulempen var at den hyggelige damen fra reiseselskapet måtte få kredittkortnummeret hans først....

Juks og bedrag hos Hotmailannonsør

  1. Vanlig taktikk for reisesvindel på nett

Er du en av de mange som bruker Microsofts gratis e-posttjeneste Hotmail? I så fall har du kanskje falt for fristelsen til å være med på en konkurranse som har vært profilert på en av deres bannerannonser, der premien var en drømmeferie for to personer.

Det gjorde i hvert fall en av våre lesere, Rune Grumstad. Og da han på lørdag kveld ble oppringt av en hyggelig dame, trodde han at årets sommerferie skulle bli noe utenom det vanlige. Det var bare en liten hake...

Bannerannonse på Hotmail

- Da jeg for cirka to uker siden var på Hotmail og sjekket e-posten min, trykket jeg på en av bannerannonsene som lokket med en drømmeferie. For å få være med i konkurransen måtte jeg imidlertid oppgi en hel mengde personopplysninger.

- Da jeg syntes at de spurte om litt for mye, valgte jeg imidlertid kun å oppgi navn, at jeg var single, adresse og telefonnummer, dog uten retningsnummer...

- I tillegg måtte jeg oppgi hvilket kredittkort jeg hadde. Det morsomme var at du også måtte spesifisere hvilket land du kom fra. På listen over land var imidlertid ikke Norge representert, og det gikk heller ikke an å skrive det inn. Jeg sa derfor at jeg kom fra Australia! Etter kun å ha svart på 6 av cirka 20 spørsmål gikk jeg ut av nettsiden og glemte hele greia.

Artikkelen fortsetter under annonsen

"Is this really Rune Grumstad?"

- Telefonen kom derfor som en gledelig overraskelse, fordi jeg hadde glemt hele konkurransen. Det hele virket veldig profesjonelt, og jeg og den svært så entusiastiske kvinnelige oppringeren pratet sammen i over en halv time før jeg begynte å forstå at dette kanskje ikke var helt trygt.

I følge damen hadde altså Grumstad vunnet en "7days and 6 nights" luksusferie som skulle foregå i Orlando i Florida, en dag i Disneyworld og en dag i Watermania, en tur til Fort Lauderdale, og ikke minst en cruisereise til Bahamas. Alt skulle selvfølgelig være på første klasse.

Av alle deltagerne i konkurransen hadde de plukket ut tre prosent som vinnere.

For to personer skulle hele oppholdet koste 698 dollar, alt inkludert, utenom flyturen. Resten av reisen skulle selskapet betale, og den verdien ble anslått til 1300 dollar per person.

- Målet med konkurransen var å profilere reiseselskapet American international travel services i Norge. I følge henne var dette et av de største reiseselskapene i verden, og for å ta markedsandeler i Norge, ville de ha fornøyde kunder som kunne skryte av oppholdet, forteller Grumstad.

- Telefondamens eksakte ord var: "All you have to do is to take a picture of you and Mickey Mouse, and tell all your friends about it." At jeg hadde registrert meg som singel var ikke noe problem. Den hyggelige damen kunne nemlig fortelle at det var svært lett å møte attraktive damer når en reiste på 1 klasse...

Etter å ha fått inntrykket av at hele turen var gratis, syntes Grumstad det var rart å måtte betale 698 dollar, men tilbudet hørtes uansett såpass forlokkende ut at han allerede hadde bestemt meg for å slå til. Kvinnens begrunnelse for at ikke hele turen var gratis var at det var så mange av deltakerne i konkurransen som fikk tilbudet. De ville heller gi mange et godt tilbud, enn å gi turen gratis til noen få. På denne måten ville de også få med flest mulig slik at budskapet om reisebyråets fortreffelighet ble spredd til flere.

Etter at beløpet var trukket fra kontoen skulle vinneren få en detaljert oversikt over turen, tilsendt i brevs form, innen 10 dager.

"Do you have a Visa card?"

Pass på...
Pass på... Vis mer

- Jeg hadde allerede registrert meg som Visakort-innehaver, og hun spurte om det stemte. Da jeg svarte bekreftende, ba hun om å få vite hvor lenge kortet mitt var gyldig. Etter å ha oppgitt at det var gyldig til år 2000 hørte jeg raskt at hun ble enda mer entusiastisk enn før, sier Grumstad.

Hun sa så at hun måtte vite hele kortnummeret; "you know, the numbers on the other side of the card, beginning with four....".

Rune Grumstad forteller at han da virkelig begynte å lure på om dette var et seriøst firma. Han spurte derfor om hun kunne holde linja, mens han spurte sine gjester om hva han burde gjøre. Den stadig like blide stemmen i telefonen sa glatt at det ikke var noe problem. Hun var nemlig timebetalt og kunne godt vente litt.

Ble usaklig

Etter en kort rådføring bestemte vår mann seg for å nekte å oppgi visakortnummeret sitt, og det var da usakelighetene virkelig begynte...

- Du må jo forstå at så dyrt som det er å ringe fra USA til Norge, så ville vi ikke gjort det hvis vi bare hadde vært ute etter å misbruke ditt kredittkortnummer til å shoppe på Internett, sier damen og mener det burde være nok til å forstå at tilbudet hun kom med var seriøst.

I tillegg ville det å betale med Visakortet være en ekstra sikkerhet for ham. Hvis ikke turen skulle svare til forventningene ble Grumstad nemlig lovet at Visa ville være ansvarlig. Det er vel lite sannsynlig...

Da Grumstad fremdeles hørte palmesuset i bakgrunnen spurte han om det var mulig å gå i banken på mandag og spørre dem om det var greit å oppgi nummeret på Visakortet. Dette ble bryskt avvist. Dersom denne samtalen ble avsluttet uten at hun fikk kortnummeret hans, ville nemlig Grumstads navn bli slettet fra deres "avanserte" datasystem som sto på automatisk oppringing, og nestemann på lista ville bli den heldige vinneren.

Da Rune Grumstad fortsatt ikke ville oppgi kortnummeret sitt, endret stemmen i telefonen seg nok en gang: "I am very sorry for you Rune..."

I et siste forsøk på å få turen tilbød Grumstad seg å betale turen kontant. Også dette var helt utelukket for kvinnen i telefonen. Etter hennes mening var det nemlig det samme som å: "bestille en pizza, spise den, og så etterpå se om du har lyst til å betale." I tillegg måtte han jo forstå at dette var en verdikupong som hvem som helst kunne bruke, og den kunne "selvfølgelig ikke" sendes til ham i posten på grunn av faren for at andre ville misbruke den, derfor var hun helt nødt til å få nummeret.

Da dette ikke førte frem var samtalen plutselig over...

Hva bør du gjøre?

Denne historien endte heldigvis godt. Kvinnen i telefonen fikk aldri kortnummeret, og Grumstad slapp unna med skrekken. Vi i DinSide har prøvd å finne bannerannonsen på Hotmails sider, men heldigvis ser det nå ut til at den er fjernet.

Saken er et godt eksempel på hvor frekke enkelte er, og hvor langt de faktisk er villig til å gå for å få tak i ditt kredittkortnummer. Det bør du tenke over neste gang noen ringer til deg med et enestående tilbud som "du ikke kan si nei til".

Vårt råd er enkelt: Du må aldri oppgi kredittkortnummeret ditt før du er helt sikker på at du er på et seriøst nettsted, og i hvert aldri over telefon. Svindlere skyr ingen midler.

Her ringte de på lørdagskvelden, antagelig i håp om at "vinneren" hadde tatt seg en liten pinne, og således var lettere å lure...

For det andre oppsporte de deltakeren, selv om han ikke var registrert på riktig land, og i tillegg har latt være å svare på en hel del av de opplysningene de ba han om.

Du må altså bruke hodet! Hvis du vil vite mer om hvilke framgangsmåter svindlerne har spesialisert seg på, kan du trykke på linken i navigasjonsobjektet øverst i artikkelen på høyre side. Det kan fort lønne seg.

Utenlandske sider om nettsvindel

Svindel via Internett er et økende problem, men samtidig som svindlerne tar i bruk stadig mer utspekulerte måter å lure deg på, blir triksene deres avslørt og lagt ut på seriøse nettsider. Vil du lese mer om omfang og kjente teknikker kan du gå til disse sidene: Svindel på nett1 og Svindel på nett2.

Beklager – dette elementet er ikke lenger tilgjengelig.

Har du blitt utsatt for lignende svindelforsøk, eller har du blitt lurt kan du kontakte oss via e-post.