FÅR 30.000 KRONER MINDRE I PENSJON: Bosniske flyktninger, som Refika Suvalic, er ikke registrert med flyktningstatus i UDI. Dette betyr at deres alderspensjon blir beregnet ut fra hvor lenge de har oppholdt seg i Norge, mens andre flyktninger får minstepensjon uansett oppholdstid. Suvaliv får ikke fullopptjent AFP og alderspensjon, men 30.000 kroner mindre årlig enn de med tilsvarende lønnsnivå og flyktningstatus. Foto: privat.
FÅR 30.000 KRONER MINDRE I PENSJON: Bosniske flyktninger, som Refika Suvalic, er ikke registrert med flyktningstatus i UDI. Dette betyr at deres alderspensjon blir beregnet ut fra hvor lenge de har oppholdt seg i Norge, mens andre flyktninger får minstepensjon uansett oppholdstid. Suvaliv får ikke fullopptjent AFP og alderspensjon, men 30.000 kroner mindre årlig enn de med tilsvarende lønnsnivå og flyktningstatus. Foto: privat.Vis mer

Pensjon for bosniske flyktninger

– Jeg får ikke samme pensjon som andre flyktninger

Bosniere som kom til Norge på 90-tallet ble registrert under «kollektiv oppholdstillatelse». Derfor får de ikke fullopptjent alderspensjon, som andre flyktninger.

Refika Suvalic (60) kom fra Bosnia til Norge som krigsflyktning i 1993. Hun lærte norsk og begynte å jobbe allerede i 1996.

Nå er Suvalic ansatt hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Siden hun jobber i offentlig sektor, får hun avtalefestet pensjon (AFP) og kan hun gå av med pensjon når hun fyller 62 år eller jobbe til hun blir 67 år.

Men bosniske flyktninger har forskjellige pensjonsregler fra andre flyktninger.

De 14.000 bosnierne som kom til Norge mellom 1992 og 1998 fikk nemlig «kollektiv oppholdstillatelse» ved egen lov, framfor å bli registrert med vanlig flyktningstatus.

Dette fører til at Suvalic ikke får fullopptjent AFP og alderspensjon, og bosniere ansatt i privat sektor får ikke fullopptjent alderspensjon.

– Det er mystisk at vi ikke er registrert som flyktninger, for det er jo det vi er, sier Suvalic til Dinside.

Det bor om lag 13.500 innvandrere fra Bosnia i Norge i dag. Medregnet barna de har fått etter ankomst, teller de 17.400 personer.

– Ubehagelig overraskelse

For to år siden deltok Suvalic på et pensjonskurs i regi av Statens pensjonskasse (SPK), hvor en konsulent skulle beregne framtidspensjonen hennes.

Konsulenten spurte henne om hvor mange år hun hadde jobbet i utlandet før hun kom til Norge, samt hvilken status hun hadde ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI). Suvalic svarte at hun hadde 16 års arbeidserfaring fra Bosnia, men var usikker på statusen sin i UDI.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg husker godt at konsulenten sa at hvis jeg ikke hadde status som flyktning, ville pensjonen min bli redusert tilsvarende hvor lenge jeg hadde oppholdt meg i Norge. Det var en ubehagelig overraskelse for meg da jeg fikk vite at vi flyktninger ikke er likebehandlet, sier Suvalic.

Hun kontaktet UDI etter kurset, og fikk skriftlig svar på at hun var registrert under «kollektiv oppholdstillatelse».

SVART PÅ HVITT: Her er et utdrag fra brevet Refika Suvalic fikk fra UDI da hun ba om å få vite om hun hadde flyktningstatus. Suvalic begynte å jobbe i Norge i 1996, fikk oppholdstillatelse i 1997 og statsborgerskap i 2002.
SVART PÅ HVITT: Her er et utdrag fra brevet Refika Suvalic fikk fra UDI da hun ba om å få vite om hun hadde flyktningstatus. Suvalic begynte å jobbe i Norge i 1996, fikk oppholdstillatelse i 1997 og statsborgerskap i 2002. Vis mer

Det betyr at hvis Suvalic går av med pensjon når hun fyller 67 år, vil hun få 30.000 kroner mindre i utbetalinger per år enn en person med tilsvarende lønnsnivå, men med flyktningstatus.

Siden Suvalic har 27 års ansiennitet og relativt høy årslønn, kommer hun likevel bedre ut av det enn andre bosniere. De som var eldre enn henne da de flyktet til Norge og ikke har jobbet etter ankomst, må leve på redusert folketrygdpensjon.

Full minstepensjon for flyktninger

Så hvordan skiller pensjonsreglene seg for bosniere og andre flyktninger i Norge?

– Personer som har flyktningstatus får alderspensjon etter særregler for flyktninger. Dette tilsvarer fullt minste pensjonsnivå uten avkorting for manglende trygdetid, sier Liv Espedal, sjef for NAVs kontor for pensjonsytelser.

For eksempel vil en syrisk flyktning, med innvilget opphold etter loven, som har oppholdt seg fem år i Norge ved fylte 67 år, få full minstepensjon.

De som ble registrert med «kollektiv oppholdstillatelse», derimot, er ikke garantert en minstepensjon, ifølge Espedal.

Størrelsen på pensjonen vil variere avhengig av alder ved ankomst til Norge, samt arbeidsaktiviteten og pensjonsopptjeningen til den enkelte.

Et eksempel på en bosniers pensjon kan se slik ut:

Har bosnieren fått innvilget opphold i Norge med bakgrunn i kollektiv beskyttelse, og bodd i landet 38 år ved fylte 67 år, vil vedkommende få 38 av 40 deler minste pensjonsnivå. I tillegg får bosnieren utbetalt tilleggspensjon basert på en eventuell inntektsopptjening.

– Som bosatt i Norge kan personer som tidligere har fått midlertidig kollektiv beskyttelse også søke om supplerende stønad til personer over 67 år, hvis de ikke har rett til alderspensjon eller kun har rett til en liten alderspensjon, sier Espedal.

Supplerende stønad vil garantere en minsteinntekt på nivå med minstepensjon.

Innvandrere og norske statsborgere som har bodd og arbeidet utenfor Norge, vil få vurdert rett til pensjon etter folketrygdens vanlige regler.

– De ble informert

Du lurer kanskje på, i likhet med Refika Suvalic, hvorfor bosniere ikke fikk flyktningstatus, men såkalt «kollektiv oppholdstillatelse»? Det kom om lag 100.000 bosniske flyktninger til de nordiske landene fra 1992 til 1998.

– Myndighetene i Norge og Danmark valgte en ordning med midlertidig kollektiv beskyttelse for å løse denne akutte flyktningkrisen, sier Dag Bærvahr, fagsjef i UDIs asylavdeling.

På grunn av det antatt midlertidige behovet for ordningen likestilte ikke Stortinget og regjeringen bosniernes oppholdstillatelser med individuelle asyltillatelser, som videre ikke gir like trygderettigheter, fortsetter Bærvahr.

Dag Bærvahr, fagsjef for asylavdelingen i UDI.
Dag Bærvahr, fagsjef for asylavdelingen i UDI. Vis mer

Han legger til at de ble informert i vedtakene sine om dette, og at hver enkelt måtte kontakte utlendingsmyndighetene og aktivt framsette et eventuelt ønske om å få sin egen sak individuelt behandlet.

Suvalic sier at hun og andre bosniske flyktninger fikk mye informasjon fra UDI da de bodde på mottak, men hun tror ikke at de skjønte hvilken betydning deres status og trygderettigheter ville få.

– Hvis vi visste om konsekvensene statusen vår ville få for framtidspensjonen vår, ville vi selvfølgelig søkt om å omgjøre statusen. Ingen oppfordret oss til noe slikt, sier Suvalic.

I informasjonsskrivet UDI ga bosniere i april 1996 står det at du har «stort sett de samme rettighetene og pliktene som innbygger i Norge, enten du har asyl (...) eller kollektiv oppholdstillatelse», men «på noen få områder finnes det særordninger for dem som får asyl, bl.a. når det gjelder trygderettigheter».

For å få vite mer om disse særordningene ble bosnierne oppfordret til å kontakte sitt lokale flyktning- eller trygdekontor. Det var kun et fåtall bosniere som søkte om asyl etter at de hadde hatt kollektiv oppholdstillatelse i tre år, ifølge Bærvahr i UDI.

«Integreringsvinnere»

Det er ikke bare krigsflyktninger fra Bosnia som fikk denne typen oppholdstillatelse. Midlertidig kollektiv beskyttelse ble også benyttet i forbindelse med krigen i Kosovo mellom 1998 og 1999.

I en SSB-rapport fra 2016 beskrives bosniske innvandrere og deres norskfødte barn som «integreringsvinnere». De er synlige i utdanningssystemet og deltar aktivt i arbeidslivet uavhengig av kjønn, som skiller dem fra andre innvandrergrupper.

«Samtidig er andelen bosniere med utdanning på universitets- og høyskolenivå noe større enn i hele den norske befolkningen, henholdsvis 35 og 32 prosent», står det videre i rapporten.

SSB tror dette kan ha sammenheng med at den bosniske kulturen likner den nordiske, blant annet med en sterk likestillingstanke.

Med tanke på ulempene denne statusen skaper for bosnieres pensjon, har de mulighet til å omgjøre statusen sin?

– UDI kan dessverre ikke se at det innenfor dagens regelverk er mulig å gjøre om statusen til de dette gjelder, svarer Bærvahr i UDI. ​​