KOSTNADSØKNING: Hva vil det si for de samlede bokostnadene dine om strøm, vann og avløp eller en av de andre utgiftspostene øker? Samfunnsøkonomisk analyse gir deg svar, og Norsk Vann og Energi Norge forklarer sine investeringsbehov. Foto: Claudia Carlsen/Shutterstock/NTB scanpix.
KOSTNADSØKNING: Hva vil det si for de samlede bokostnadene dine om strøm, vann og avløp eller en av de andre utgiftspostene øker? Samfunnsøkonomisk analyse gir deg svar, og Norsk Vann og Energi Norge forklarer sine investeringsbehov. Foto: Claudia Carlsen/Shutterstock/NTB scanpix.Vis mer

Økning i bokostnader

Investeringsbehov på 420 milliarder kroner i strøm og vann: Hvorfor?

Så mye må du ta av regningen, og slik påvirkes de samlede bokostnadene.

Både innen strøm og vann er det behov for investeringer, foreløpig til den samlede sum av 420 milliarder kroner.

Dette er enorme summer som det kan være vanskelig å forholde seg til.

Derfor har Dinside tatt en prat med Energi Norge og Norsk Vann for å få en forklaring på hvorfor investeringsbehovet er så stort, samt hvor mye av regningen hver forbruker må regne med å ta.

Vi skal prøve å bryte tallene ned til summer det er lettere for deg å forstå og knytte til de månedlige utgiftene dine.

Vann og avløp: 280 milliarder kroner fram til 2040

Ifølge en rapport om investeringer i vannbransjen mellom 2016 og 2040 er det behov for hele 280 milliarder kroner til de kommunale vann- og avløpsanleggene i landet. Vann- og avløpsledningsnettet utgjør mye av dette beløpet, men det inkluderer også nødvendige investeringer i vannbehandlingsanlegg, avløpsrenseanlegg med mer.

Hvorfor er investeringsbehovet så stort?

Toril Hofshagen, direktør i Norsk Vann, svarer at det er flere grunner til at investeringsbehovet er så stort. Investeringene er blant annet nødvendige for å innfri strengere myndighetskrav til kvalitet og sikkerhet i vann- og avløpsanleggene, for å takle klimaendringene og for å levere tjenesten til en voksende befolkning og nye utbyggingsområder.

- Størstedelen av investeringene gjelder det nedgravde ledningsnettet, for å få kontroll på lekkasjene fra vannledningene og for å hindre at regnvann overbelaster avløpsledningene, sier Hofshagen til Dinside.

Hun påpeker at det er investert altfor lite i vann og avløp i Norge gjennom flere år, og vi som samfunn har behov for et realt krafttak framover, slik at vi ikke overlater regningen til de neste generasjonene.

Det store investeringsbehovet i vann- og avløpsanleggene gir også spennende muligheter, ifølge Hofshagen: Flere arbeidsplasser, forskning for å finne de bærekraftige og kostnadseffektive løsningene, som videre kan skape en ny norsk eksportnæring på det globale markedet for vannkompetanse og -teknologi.

Så mye vil vann- og avløpsinvesteringene koste deg

Forskning og nyvinning er vel og bra det, men de fleste forbrukere er nok heller interessert i å vite hvor mye framtidas investeringer i vann og avløp vil koste dem.

- Investeringsbehovet vil medføre en årlig vekst i vann- og avløpsgebyrene på fire prosent utover normal prisvekst, men vil kunne bli billigere hvis vi lykkes med å utvikle smarte teknologier, sier Hofshagen i Norsk Vann.

Dersom vi legger bokostnadsindeksen til grunn, betalte en gjennomsnittshusstand 3.124 kroner for vannforsyningen og 4.121 kroner for avløpshåndteringen i 2017. Dette tilsvarer alt i alt 20 kroner per døgn, mindre enn hva ei vannflaske koster på butikken, legger Hofshagen til.

Men, investeringsbehovet og den årlige gebyrøkningen vil variere mye fra kommune til kommune.

Dette er fordi kommunene skiller seg fra hverandre når det gjelder hvor mange innbyggere som forsynes per kilometer ledning, siden mesteparten av investeringene er knyttet til det nedgravde ledningsnettet.

- Gebyrene avhenger også av hvor mye drikkevannet må renses og pumpes og hvor strenge krav det er til rensing av avløpsvannet der renseanlegget ligger, sier Hofshagen.

Strøm: 140 milliarder kroner fram til 2025

Investeringene som behøves i strømnettet, deles i to: 50 til 70 milliarder kroner i det overordnede transmisjonsnettet, også kalt sentralnettet, som kan sammenliknes med riksveiene. I tillegg til 70 milliarder i det lokale og regionale distribusjonsnettet, som kan sammenliknes med de kommunale veiene og fylkesveiene. Hvorfor?

Kristin Lind, direktør i Energi Norge sier at dette spørsmålet har fire svar:

  1. Forsyningssikkerheten må være tilfredsstillende. Samfunnet vårt blir stadig mer avhengig av en sikker og god strømforsyning, og nettet vårt begynner å bli gammelt. Det oppstår derfor behov for å forsterke dagens strømnett, for å unngå for mange og lange strømbrudd. Utfordringen med forsyningssikkerheten kan også oppstå hvis kapasiteten blir for dårlig på grunn av høyere belastning av nettet, som følge av generell forbruksvekst (se punktet under).
  2. Klimautfordringene med mer nedbør, vind og større farer for skred og trefall gjør at strømnettet må bygges mer solid enn før.
  3. Forbruksøkning er en driver for at strømnettselskapene må investere i nye anlegg. Når nye kunder ønsker å knytte seg til strømnettet, eller dagens kunder ønsker å øke sitt forbruk med nytt elektrisk utstyr, som elbiler, induksjonsovner og varmepumper, er det ikke sikkert at det eksisterende strømnettet har kapasitet til det nye forbruket.
  4. Tilknytning av ny produksjon, både vind, vann og sol vil også føre til at det må investeres i nettet med mange av de samme årsakene som forbruksøkning. Er det mye produksjon fra før i et område, vil ikke nettet ha kapasitet til å transportere kraften fram til forbrukeren, og det må investeres.

Regningen din kan bli 1.528 kroner dyrere

Allerede i vinter må forbrukere forberede seg på nesten dobbelt så høye strømpriser. Men, hvor mye vil investeringsbehovet i strømnettet koste oss?

Ifølge Lind i Energi Norge er det ikke så enkelt å svare eksakt på dette spørsmålet, da det vil være avhengig av utvikling i samfunnet i forhold til forbruk. Hvis vi får en ønsket overgang til fornybar elektrisitet i stedet for fossilt energibruk, eksempelvis, vil dette gi en forbruksvekst og svakere økning i nettleien, siden det blir flere å dele kostnadene på.

- Dersom vi tar utgangspunkt i en gjennomsnittskunde som bruker 20.000 kilowattimer per år, vil økningen bli på om lag 20 til 30 prosent uten en større forbruksvekst. Totalt vil det da bli en økning i nettleie på 1.228 kroner og avgifter på om lag 300 kroner, sier Lind.

Dette kan for en gjennomsnittsbolig dreie seg om 6,1 øre per kilowattime i nettleie og 1,6 øre kilowattimen i avgifter, legger hun til.

Energi Norge vet at i fornybarnæringen må det store investeringer til for å opprettholde den forsyningssikkerheten samfunnet forventer av strømnettet. Derfor har de også lett etter måter å redusere eller utsette disse investeringene, som de smarte målerne og et smartere strømnett bidrar til.

Så mye kan bokostnadene påvirkes

Samfunnsøkonomisk analyse har, på oppdrag for Huseiernes Landsforbund, utarbeidet en rapport over bokostnadene i norske kommuner. Her kan vi se at det er en kostnadsforskjell på hele 65.614 kroner mellom dyreste og billigste kommune.

Det er også verdt å merke seg hva som skjer med bokostnadene hvis renten øker, samt hva eiendomsskatten brukes til hvis dette er noe du betaler i din kommune.

De samlede bokostnadene består av flere utgiftsposter, her oppgitt fra størst til minst andel: Renter, vedlikehold, energi, kommunale avgifter, forsikring og eiendomsskatt.

Men, hva skjer med de totale bokostnadene dersom hver post øker med ti prosent? Samfunnsøkonom Andreas Benedictow har laget en oversikt for å illustrere dette:

Bokostnader Endring i prosent Endring på samlede bokostnader Økning i kroner
Rentekostnader10 %3,90 %3 909
Vedlikehold10 %2,30 %2 264
Energikostnader10 %1,90 %1 876
Kommunale avgifter10 %1,10 %1 097
Forsikring10 %0,60 %583
Eiendomsskatt10 %0,30 %320

Merk deg at du ikke kun kan plusse kostnadsøkningene på dine nåværende bokostnader, da det er flere faktorer som kan spille inn på akkurat ditt tilfelle.