Inntektsskatt og delingsmodell

Utvalget vil beholde skattesatsen på alminnelig inntekt på 28 pst.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Skattesatsen på bedriftsoverskudd bør ikke økes når den reduseres i andre land. En relativt lav sats i selskapsbeskatningen vil også skape større aksept for, og stabilitet rundt, prinsippet om brede skattegrunnlag.

Økt skatt på alminnelig inntekt vil heller ikke gi særlige netto skatteinntekter dersom en samtidig skal unngå å øke marginalskatten på lave og middels lønnsinntekter. Utvalget mener det er viktig at incentivene til å arbeide ikke svekkes for disse gruppene.

Delingsproblem og satsforskjeller

Utvalget er misfornøyd med dagens delingsmodell. Både motivene og mulighetene til å få arbeidsinntekter skattlagt som kapitalinntekter er store og har økt etter 1992, som følge av økende forskjell i skatt på arbeid og kapital og endringer i delingsmodellen.

Poenget er at den ulik skattleggingen av samme type inntekter svekker fordelingsvirkningene og skattesystemets legitimitet.

Utvalget vil derfor løse delingsproblemet ved å ta to hovedgrep:

  • De marginale skattesatsene på arbeidsinntekt reduseres ved å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter over 16G, og å redusere toppskatten i begge trinn. Høyeste marginalskatt på lønn inkl. arbeidsgiveravgift reduseres til 49,9 pst. i trinn 1, og til 54,3 pst. i trinn 2. I dag er høyeste marginalskatt 64,7 pst. inkl. høyeste arbeidsgiveravgift.
  • Aksjeinntekter (utbytte/gevinst) til personer over en beregnet alternativavkastning, skattlegges likt som alminnelig inntekt (aksjonærmodellen).

    Artikkelen fortsetter under annonsen

    Den samlede skatten på høy aksjeavkastning øker dermed fra 28 pst. til om lag 48 pst. Det vil ikke lenger være særlig lønnsomt å få arbeidsinntekter skattlagt som utbytte, og delingsmodellen kan derfor avvikles for aksjeselskaper.

    Det bør utredes om en lignende uttaksmodell kan innføres også for deltakerlignede selskaper og enmannsforetak. Særlig for deltakerlignede selskaper er det ønskelig å finne en annen løsning enn en delingsmodell.

Formålet med forslaget er å dempe den formelle progressiviteten i personbeskatningen.

Økt vekt på horisontal likhet (at to personer med samme skatteevne skal betale lik skatt) og reduserte tilpasninger, vil likevel kunne motvirke de umiddelbare fordelingsvirkningene av utvalgets forslag. Det er dessuten tvilsomt om en svært progressiv beskatning av lønn kombinert med en lav, flat skatt på kapital gir de tilsiktede fordelingsvirkningene.

Dette skyldes at høy skatt på høye lønnsinntekter til en viss grad vil kompenseres med økt lønn før skatt, at tilpasninger svekker de faktiske fordelingsvirkningene, og at personer med svært høye inntekter har en høy andel kapitalinntekter.

Det presiseres likevel at inntektsbeskatningen av personer fortsatt bør være progressiv for å ivareta hensynet til inntektsomfordeling, og utvalget foreslår i tilknytning til dette betydelig lettelser til lavinntektsgrupper.

Innstramminger

Utvalget skisserer nødvendige innstramminger i delingsmodellen dersom den videreføres for aksjeselskaper. Utvalget mener bl.a. en bør oppheve skillet mellom liberale og ikke-liberale yrker, og begrense mulighetene for tilpasninger (bl.a. gjennom å senke eierkravet til 50 pst.).

Det vil likevel være enkelte grunnleggende svakheter ved delingsmodellen, bl.a. knyttet til skillet mellom aktivt og passivt eierskap.

Videre tåler ikke delingsmodellen en stor satsforskjell, noe som kan være vanskelig å forene med mål om omfordeling og proveny. Utvalget frykter også at et stadig press om lempninger kan gjøre en forbedret delingsmodell lite stabil. Utvalget foreslår visse innstramminger i delingsmodellen, dersom den kun skal videreføres for enmannsforetak og eventuelt deltakerlignede selskaper.

I tillegg til aksjonærmodellen vurderer utvalget følgende alternativer:

  • Full (klassisk) dobbeltbeskatning av utbytter til personer.
  • Økt skatt på avkastningen av selskapsinvesteringer utover en beregnet alternativavkastning, der skjermingen skjer med utgangspunkt i kapitalgrunnlaget i selskapet (KAF-modeller). Modellen kan utformes som en kildemodell eller en uttaksmodell.
  • Økt skatt på netto kapitalinntekter for personer.
  • Spare- og investeringsmodellen som Norsk Investorforum har fått utredet (SI-modellen). Et nytt toppskattegrunnlag omfatter alle arbeids-, nærings- og kapitalinntekter, mens investeringer i finans- og næringskapital kan trekkes fra.