Ingen 2000-hamstring i Norge

Det norske folk tar eventuelle dataproblemer ved årtusenskiftet med knusende ro. Ingen hamstrer verken penger, ved, batterier eller stearinlys.

Dette er marerittet: Det er 20 kuldegrader nyttårsnatten og ved midnatt går strømmen. Etter en stund hører du sirener i nærheten. Du slår på radioen for å høre hva som foregår, men radioen er død.

Hvis du kan skru på radioen, da. Hvis du har husket å kjøpe batterier.

Telefonen er død også.

Etter et par dager med rykter (kanskje kjører myndighetene rundt i gatene med høytalerbiler og forsikrer deg om at alt er OK), begir du deg til butikken for å kjøpe mat. Butikken er kanskje åpen, stemningsfull, men kald, med levende lys. Men kortleseren virker ikke. Den behøver både strøm og åpne telelinjer. Butikkmannen tar derfor bare imot kontanter, om du da ikke kjenner ham så godt at du kan krite.

Når du kommer hjem, er det mørkt. Hvis du ikke har husket å kjøpe litt ekstra stearinlys. Og det er skrekkelig kaldt, om du ikke har husket å kjøpe ved. Eller - om du ikke har vedovner - en løs parafinovn og parafin.

Du kan holde varmen ved å dytte familien inn i bilen og kjøre rundt. Men mer bensin får du ikke fyllt - pumpene trenger strøm og betalingssystemet virker ikke.

Men skjer det?

Nå sier stadig Norges Vassdrags- og energiverk at visse uregelmessigheter i strømforsyningen kan forekomme ved årsskiftet. Men de skal kunne rettes raskt, da alle nettselskaper skal ha gjennomført øvelser med manuell styring. Og Telenor hevder at telenettet er fullstendig under kontroll, selv om vi vet at det har vært lagt ned et stort feilsøkingsarbeid helt til det siste. Bankenes betalingssentral og Fellesdata (sentralen for sparebankene) har vi ikke hørt så mye til. Men alt er vel i sin skjønneste orden der også.

I det minste mener nordmennene de blir godt tatt vare på. Det er ihvertfall resulatet av den korte rundspørringen DinSide har foretatt.

Hamstreliste

Ved – fordi strømmen har gått pga datafeil og du kjøpte ikke i sommer da det var billig. Batterier til lommelykt fordi lyset har gått. Stearinlys til lys og varme når batterilageret er brukt opp og du ikke fikk tak i ved. Penger i kontanter, fordi bankens datasystem har slettet alle pengene dine som du vil trenge til å kjøpe parafinbrenner, parafin og mat for.

Vedhamstring


Hvis strømmen går, må flere bruke annen fyring – som ved. Vedhandlerne har ikke merket noen ekstraordinær pågang. En del trafikk er det likevel fordi det for tiden er ganske kaldt og de som somlet må kjøpe nå – selvsagt til dyrere pris enn de som sikret seg i vår eller sommer.

Som DinSide tidligere har skrevet, er det mulig tilbudet av ved også er mindre denne vinteren enn ifjor, fordi mange ble sittende igjen med store lagre etter fjorårets milde vinter.

Lommelyktbatterier mot mørke


Salgsansvarlig Håvard Halsteinli i Naba AS selger Panasonic lommelyktbatterier over hele Norge. – Ja, vi har merket litt oppgang i desember, sier han. – Det er jo normalt – det går mange batterier til alle julelekene. Noen effekt av tusenårsfrykt har vi ikke sett i det hele tatt – så langt.

Men det finnes eksempler på enkelte kommuner og sykehus som har vært ivrige i høst til å handle lommelykter og batterier. Kan det være et tegn på at kommune og helsesektor er litt utrygge for tusenårsskiftet – de som har ansvar for eldre og syke? Likevel. Lommelykter med batterier bør en vel alltid ha – strømmen kan jo bli borte uten tusenårsskiftet.

Nødstearinlys


Uten strøm kan det bli mørkt i de tusen hjem. Engstelige nordmenn med tusenårsnevrose må skaffe seg stearinlys. Salgsdirektør Einar Helde i engrosfirmaet
Pava Finess forteller at de selger stearinlys til norske butikkjeder så det suser for tiden. - Men det er ikke annet å forvente. Det er jo snart jul og da vil folk ha det hyggelig med levende lys, sier han.

Penger til madrassen


Hovedkasserer Sylvi Johansen i Norges Bank, som signerer alle pengene våre, forteller DinSide at Norges Bank ikke har merket ekstra pågang etter kontanter fra
bankene rundt om i landet. Men de har forberedt seg litt i alle tilfelle. Om lag ti milliarder kroner i brukte slitte sedler er samlet opp, og har fått noen ukers henstand før de brennes opp når årtusenskiftet er passert med trygg margin.

Regiondirektør Jan Petter Dalom i Sparebanken Nor for Hedmark og Oppland har ikke merket noen som helst ekstra pågang. Ikke annet enn at folk selvsagt tar ut mye penger i forbindelse med julehandelen.

Mat

Tore Nilsen arbeider med statistikk for NKL–kjeden, som blant annet har OBS-varehusene. Han har ikke merket unormal mathamstring før jul – annet en julehamstring. Folk handler jo voldsomt før jul i alle fall.

Konklusjon


Det norske folk tar eventuelle dataproblemer ved årtusenskiftet med knusende ro. Ingen hamstrer verken penger, ved eller stearinlys. Er det bare datafolk og journalister som tar År 2000-problematikken alvorlig?