Gebyr:

Ikke gjør denne forsikringstabben

Venter du med å forsikre bilen etter bilkjøpet, koster det deg et daglig gebyr på 150 kroner.

DEILIG MED NY: Men husk – du må forsikre det nye kjøretøyet med én gang. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
DEILIG MED NY: Men husk – du må forsikre det nye kjøretøyet med én gang. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Hvis du eier et registrert kjøretøy uten gyldig ansvarsforsikring, får du et gebyr for hver dag kjøretøyet er uforsikret. Gebyret ble innført 1. mars i fjor og utgjør 150 kroner per døgn for personbiler.

Glemmer du å registrere et kjøretøy etter eierskifte - eller mener å ha en god grunn til å vente - er det slett ikke sikkert at Trafikkforsikringsforeningen er enig i din vurdering.

Da kan du likevel bli pålagt å betale gebyret, som fort utgjør flere tusen kroner dersom det går over flere dager.

Skal være forsikret

Alle registrerte kjøretøy skal ha ansvarsforsikring - uansett om kjøretøyet er i bruk eller ikke. Havner du i en ulykke med et uforsikret kjøretøy, kan dette koste deg svært dyrt. I desember i fjor var det likevel 39.000 kjøretøy som ikke hadde forsikring.

Kjøretøygruppe Gebyrsats
Moped, traktor, motorredskap, veterankjøretøy50
Personbil, varebil, campingbil, beltebil, motorsykkel, beltemotorsykkel (snøscooter)150
Buss, lastebil250

Målet med gebyret som ble innført tidligere i 2018 var å få ned antallet uforsikrede kjøretøy. Trafikkforsikringsforeningen, som krever inn gebyret, viser til at Sverige tradisjonelt har en langt lavere andel uforsikrede biler enn Norge, og de har operert med et slikt gebyr siden 70-tallet.

Samtidig er det greit å være klar over at du i de aller fleste tilfeller ikke vil slippe unna gebyret selv om bilen ikke er i bruk, eller du mener å ha en god unnskylding for å slippe gebyret.

Må betale gebyr

Finansklagenemnda behandler klager på gebyrer som Trafikkforsikringsforeningen har ilagt kjøretøyseiere, som de ikke er enige i.

Her finner man mange eksempler på at det ikke er så lett å slippe unna gebyret, selv om man mener å ha god grunn for dette. Her er noen eksempler:

Ikke forsikret på grunn av sykdom: I saken FinKN-2019-223 har en person fått gebyr for ikke å ha forsikret kjøretøyet på til sammen 14 dager, i forbindelse med kjøp av kjøretøyet.

Han har bedt om at gebyret må ettergis fordi han befant seg i en svært krevende situasjon med tanke på sin helsetilstand, og at han derfor ikke fikk tegnet ansvarsforsikring på et tidligere tidspunkt.

Trafikkforsikringsforeningen viser til at mannen var i kontakt med et forsikringsselskap etter bilkjøpet, som tilsier at han kunne ha forsikret kjøretøyet innen fristen på tre (påbegynte) døgn.

Nemnda kom til at klager ikke hadde sannsynliggjort at det var utenfor hans kontroll å tegne forsikring.

Forsikringsselskapet stengt i helga: I saken FinKN-2019-550 har bilkjøperen fått gebyr for perioden 7.-9. desember, etter å ha kjøpt kjøretøyet fredag kveld, men ikke tegnet forsikring før påfølgende mandag etter eierskiftet.

Årsaken var at hans forsikringsrådgiver ikke var tilgjengelig i løpet av helga, og at hans foretrukne forsikringsselskap ikke hadde åpent i helgene.

Dette er ifølge Finansklagenemnda ikke god nok grunn til å slippe gebyret: De påpeker at det var innenfor personens kontroll å tegne forsikring i løpet av helga, og at gebyret derfor ikke ettergis.

Kjøpte restaureringsobjekt uten skilter: I klagesaken FinKN-2019-280 har en person som kjøpte et kjøretøy som restaureringsobjekt uten skilter som ikke var i kjørbar stand, blitt ilagt gebyr for 16 dager da det viste seg at kjøretøyet var forsikringspliktig.

Ifølge Trafikkforsikringsforeningen ble han eier av et forsikringspliktig kjøretøy, og gebyr for den uforsikrede perioden etter eierskiftet må derfor betales.

Nemnda mener det er innenfor klagers kontroll å foreta undersøkelser med tanke på å bringe registreringsforholdet på det rene, og at gebyret ikke kan ettergis.

Hvem er egentlig eier av kjøretøyet?

Selv om mange får avslag når de klager på gebyret de er ilagt fra Trafikkforsikringsforeningen, er det også noen som slipper å betale etter å ha klaget til Finansklagenemnda.

I flere saker gjelder dette når det viser seg at den som har fått gebyret ikke har vært eier av kjøretøyet i gebyrperioden, og Trafikkforsikringsforeningen mener dette ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Derimot mener Finansklagenemnda at de reelle eierforholdene må legges til grunn i disse tilfellene, siden de mener det i tilstrekkelig grad er sannsynliggjort at personen ikke var eier av kjøretøyet i gebyrperioden.

Dette gjelder eksempelvis i sak FinKN-2019-283, hvor det nevnte kjøretøyet fulgte med som en del av salget av en gård.

Ved å søke på Finansklagenemndas nettsider kan du selv søke etter avgjørelser på klagene på gebyret.