Idealporteføljen steg 82%

DinSides idealportefølje har satset på få papirer og få handler i året som har gått. Men gevinsten har vært fenomenal.

DinSides idealportefølje ble startet 3. september ifjor, da vi følte at aksjemarkedet hadde fått nok bank etter uroen i norsk økonomi, og at tiden kanskje var inne til å gjøre noen hyggelige aksjehandler.

Den første handelen vi tjente penger på, var imidlertid basert på ytterligere pessimisme: Vi kjøpte en salgsopsjon i Kværner (et veddemål på at Kværner skal falle i verdi) og innkasserte en pen gevinst.

Vi var også en lang stund inne i Color Line, både i tro på at et marked med forventet investeringsnedgang ville tilgodese en konsumaksje som Color Line, og i håp om at hovedeier Olav Nils Sunde ville kjøpe ut minoritetsaksjonærene. Det første skjedde ikke, men det siste skjedde, og vi tok igjen en pen gevinst.

Vi har også hatt Evercom-aksjer i den perioden den norske PC-produsenten opplevde en hyggelig kursstigning.

Forrige gang vi skrev om idealporteføljen, 3. juni, solgte vi Colorline og Evercom og satte inn Selmer og Nettavisen.

Selmer har ikke vært noen god investering, men har heller ikke falt mye i verdi. Nettavisen, derimot, innkasserer vi nå en pen gevinst på i forbindelse med svenske Sprays oppkjøp.

Vi selger Nettavisen for 450 kroner pr aksje - en fortjeneste på 100 kroner aksjen - etter å ha sittet på dem i knapt tre måneder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Idealporteføljen
SelskapKjøptAntallKjøpskursKurs idagVerdi *Endring
Selmer3/6/99500706934.150-850
Nettavisen3/6/9913035045058.50012.650
Frontline1/10/986002031,5018.5506.550
Tidl.salgsgevinst     31.350
Kontanter  60.000 -1.500 
SUM  60.000 109.70049.700
(Kursene er fratrukket kurtasje på 150 kroner hver vei for aksjer og 375 kroner hver vei for opsjoner).

Vi er nå litt i tvil om hva vi vil putte inn i porteføljen. Europeisk økonomi er i ferd med å skyte fart igjen, og de store utenlandske selskapene ønsker å vokse ut over sine nasjonale markeder. Den enkleste måten å gjøre det på, er gjennom oppkjøp. Det forsåvidt overraskende budet på Kreditkassen kan bli fulgt av bud på andre norske forretningsbanker. Men det er få av de store forretningsbankene, og staten vil nok ikke tillate at begge de to store selges til utlandet.

Derfor skulle det ikke skulle forundre oss om det vil bli gått på frierføtter også til sparebankene.

Du kan spille på et slikt scenario ved å kjøpe grunnfondsbevis, i blant annet Sparebanken Nor. Eierne av grunnfondsbevis har riktignok bare 1/4 av stemmene i representantskapene, som er sparebankenes generalforsamling. De ansatte og politisk oppnevnte representanter har flertall. Men det er nok ikke utenkelig at minst én av disse gruppene kunne tenkes å gå inn for sammenslåing med utenlandske banker, om den rette frieren kom.

Vi setter derfor grunnfondsbevis i Sparebanken Nor inn i porteføljen, selv om disse allerede har steget nokså friskt i kurs de siste månedene. Vi kjøper så mye vi kan for de pengene som blir til overs etter Nettavisen-salget, til kursen som gjelder 28. september.

Selmer har ikke overbevist etter at vi tok den inn i porteføljen. Det er også klart at en del utviklingstrekk ikke har gått entreprenørbransjens vei den siste tiden: Det er tydelig mindre fart i næringslivet, og derfor mindre behov for kontorer og produksjonsbygg. De store, offentlige investeringsprosjektene slakker av. Vi velger likevel under tvil å la Selmer bli i porteføljen.