NÅ ER DET VINTERTID: Siste helga i oktober skal vi stille klokka til vintertid. I 2018 er dette natt til søndag 28. oktober. Da blir det mørkt tidligere på kvelden, og lyst litt tidligere på morgenen ... enn så lenge. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix
NÅ ER DET VINTERTID: Siste helga i oktober skal vi stille klokka til vintertid. I 2018 er dette natt til søndag 28. oktober. Da blir det mørkt tidligere på kvelden, og lyst litt tidligere på morgenen ... enn så lenge. Foto: Shutterstock/NTB ScanpixVis mer

Stille klokka 2018

I helga skal vi stille klokka til vintertid

Natt til søndag skal vi stille klokka til vintertid. Det kan bli siste gang, om EU beslutter å slutte å stille klokka.

Under bakken på Kjeller ved Lillestrøm ligger Justervesenets tidslaboratorium, som med sine helt spesielle klokker teller sekunder og passer på den offisielle norske tiden. Og nå er det på tide å stille klokkene fra sommertid til «normaltid» - eller «vintertid», som noen liker å kalle det.

I Norge veksler vi mellom normaltid og sommertid siste helgen i mars og siste helgen i oktober.

Regelen er at sommertiden starter klokken 02.00 siste søndag i mars og slutter klokka 03.00 siste søndag i oktober.

Dermed går vi til vintertid natt til søndag 28. oktober 2018.

Skal vi stille klokka frem eller tilbake?

Det evige spørsmålet mange lurer på, er selvsagt:

Hvilken vei er det vi skal stille klokka, er det frem eller tilbake?

Nå på høsten skal vi stille klokka tilbake. Den skal stilles én time tilbake, fra klokka 03.00 til klokka 02.00 natt til søndag 28. oktober.

Det betyr at vi får muligheten til én times ekstra søvn natt til søndag. Det betyr også at det blir litt lysere på morgenen en stund, og at det blir tidligere mørkt på kvelden. Så nå bør du huske refleks!

HVILKEN VEI SKAL KLOKKA STILLES? Klokka 03 søndag 28. oktober skal klokka stilles en time tilbake, til 02. Foto: kaprik / Shutterstock / NTB scanpix
HVILKEN VEI SKAL KLOKKA STILLES? Klokka 03 søndag 28. oktober skal klokka stilles en time tilbake, til 02. Foto: kaprik / Shutterstock / NTB scanpix Vis mer

Huskeregel for å stille klokka

Det finnes mange huskeregler for hvilken vei klokka skal stilles, for eksempel:

  • Klokka skal alltid stilles mot sommeren; på våren stilles klokka da frem mot sommeren og på høsten stilles den tilbake mot sommeren.
  • Du skal gjøre som du gjør med hagemøblene; på våren setter du dem frem (og du stiller klokka frem) - og på høsten setter du dem tilbake til lagring (du stiller klokka tilbake).

Har du andre smarte eller artige huskeregler for klokkestilling? Del dem gjerne i debatten nedenfor!

EU vil slutte å stille klokka

Norge har hatt samme sommertid som EU-landene siden 1996. Men i løpet av 2019 kan det faktisk bli slutt på å stille klokka.

EU har nemlig foreslått å oppheve sommertidsdirektivet. Direktivet styrer tidspunktene for skifte mellom normaltid og sommertid og er felles for landene i EØS-området.

- Det blir spennende å se hva EU lander på. Nå skal vi også vurdere det. Uansett vil dette påvirke oss. Norge er avhengig av handel med andre EU-land og det er generelt en fordel for næringslivet at vi har samme tid som nabolandene, sier tidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

I EU er forslaget sendt fra Kommisjonen til Parlamentet og Rådet for behandling. Kommisjonen foreslår at forslaget skal tre i kraft innen 1. april 2019.

Hvis vi velger sommertid som normaltid stiller vi klokka siste gang 31. mars 2019.

Hvis vi velger vintertid som normaltid stiller vi klokka siste gang 27. oktober 2019.

Hvor kommer den offisielle tiden fra?

Klokken drives fra Justervesenets atomur, som har en usikkerhet på pluss/minus 0,1 mikrosekund.

Under bakken hos Justervesenet på Kjeller finner vi Norges offisielle tid.

I tidslaboratoriet der inne er det fire atomklokker som teller sekunder, og som altså er med på å bestemme Norges offisielle tid.

Dinside har besøkt tidslaboratoriet og sett hvordan dette virker. Du kan lese mer og se flere bilder derfra, i denne artikkelen.

DETTE ER EN ATOMKLOKKE: I tidslaboratoriet hos Justervesenet teller atomklokkene sekunder, og slik er de våre mest nøyaktige klokker. Foto: Kristin Sørdal
DETTE ER EN ATOMKLOKKE: I tidslaboratoriet hos Justervesenet teller atomklokkene sekunder, og slik er de våre mest nøyaktige klokker. Foto: Kristin Sørdal Vis mer

Kort fortalt virker det slik: Tradisjonelt har tiden vært knyttet til solens gang - og direkte til «Greenwich Mean Time» (GMT). Fordi jorden ikke roterer helt jevnt, var dette imidlertid ikke nøyaktig nok. Derfor ble «International Atomic Time» (TAI) etablert - og dette er altså basert på definisjonen som vi har beskrevet ovenfor, som har vært slik siden 1967.

9 milliarder svingninger

Ett sekund er definert som varigheten av 9.192.631.770 svingninger av radiobølgene som fanges opp av cesium-133 atomet.

Det er dette som telles i atomklokkene, om som omdannes til tidsangivelser. Atomklokkene og registreringene som gjøres hos Justervesenet, inngår i det internasjonale systemet for å bestemme verdens tid.

Hver femte dag leveres tidsverdiene fra den norske tidslabben til det internasjonale byrået for mål og vekt i Paris, BIPM (Bureau International des Poids et Mesures).

Det er cirka 400 atomklokker i 70 laboratorier over hele verden som deltar i dette samarbeidet - og BIPM i Paris er altså en slags «hovedtidssentral». BIPM sammenlikner og samkjører alle klokkemålingene, som så brukes til å sette UTC - altså Universal Time Coordinated.

Norsk sommertid er to timer foran UTC-tid, mens norsk normaltid er én time foran UTC.