Ser vi snart slutten på opplysningen 180?
Ser vi snart slutten på opplysningen 180?Vis mer

Hvite sider på nett

I Sverige blir det sannsynligvis snart en realitet, og i Norge ligger vi ett år bak i prosessen.

Hele telefonkatalogen på nett. Ikke bare gule sider og rosa sider, men også de hvite sidene: Sidene der du og jeg og Jørgen Hattemaker står oppført. En drøm for deg som sitter og leter i Telenors papirmastodonter etter telefonnummer du ikke kjenner. Tenk å skrive inn et navn og få nummeret ut på få sekunder! Og tenk hvor mye papir man kan spare på å gjøre telefonkatalogen tilgjengelig på nettet. Miljøbevegelsen ønsker seg elektroniske kataloger, og vanlige brukere ønsker det også. I alle fall de som betaler i dyre dommer til Opplysningen 180 på hver telefonregning. Men så var det Datatilsynet da…

Svenskene går foran

Nordmenn har det med å se på Sverige når det gjelder å innføre nye ting. "De har gjort det i Sverige" blir ofte brukt som alibi for å gjøre noe i Norge også. Og nå har de gjort det i Sverige. Etter avslag i Datainspektionen, den svenske utgaven av Datatilsynet, har Telia tatt med seg sitt ønske om hvite sider på Internett til retten. Og Stockholms länsrett har gitt Telia lov til å legge telefonabonnentenes navn og nummer ut på nettet. Betingelsen er at kundene får vite at det skjer, og at de får opplysninger om hvilken risiko dette kan medføre. Datainspektionen vil ikke anke dommen. Svenske Aftonbladet melder at Telia regner med å kunne legge ut telefonkatalogens hvite sider på nett innen et halvt år. Mest sannsynlig vil det bli gratis i bruk i likhet med de svenske og norske gule sidene.

Norge henger etter

I likhet med sine svenske kolleger har det norske Datatilsynet valgt å ikke gi Telenor konsesjon til å legge ut de hvite sidene på nettet. Dersom Telenor skal få tillatelse til dette må de få samtykke fra hver enkelt av de kundene som får sitt navn og nummer på nett.

- Vi har vurdert det slik at det ikke er noe problem for Telenor å innhente aktivt samtykke fra sine kunder. De er i kontakt med alle kundene fire ganger i året, og det burde være enkelt for Telenor å gjennomføre en slik prosess, mener juridisk rådgiver i Datatilsynet, Therese Fevang.

Datatilsynet begrunner videre dette med at folk bør få god mulighet til å reservere seg.

Telenor på sin side mener det bør være tilstrekkelig med passivt samtykke. Det vil si at den enkelte kunde kan melde fra om at de ikke ønsker å stå oppført på nettet. Derfor har Telenor klaget på Datatilsynets vedtak. Denne klagen samt Datatilsynets styrebeslutning om å opprettholde det tidligere vedtaket, vil denne uken havne hos Justisdepartementet. Etter at departementet kommer med sin avgjørelse kan den eventuelt klages inn for domstolene. Det er altså dette som allerede har skjedd i Sverige.

- Svenskene ligger omkring ett år foran oss i løypa, hevder Fevang.

Håpet om hvite sider på nettet er derfor langt fra ute, selv om det dessverre kan ta lang tid før det blir en realitet her i landet.

Beklager – dette elementet er ikke lenger tilgjengelig.