Hva tjener naboen?

Daglig presenterer dagspressen ligningslister over de rikeste personene i landet. Men hva forteller egentlig ligningstallene? Ikke mye, i hvert fall ikke hvis personen har mange fradrag eller kompliserte inntekts- og utgiftsforhold. Selv om naboen står oppført med 100.000 i nettoinntekt og 200.000 i netto formue kan de reelle tallene være mange ganger høyere.

Du husker kanskje at selvangivelsen opererer med to typer inntekt: personinntekt og alminnelig inntekt (også kalt nettoinntekt). Nettoinntekt, som vises i ligningstallene, kan være svært forskjellig fra en persons brutto inntekt.

Personinntekt vises ikke i ligningen, men det er dette tallet som forteller hva du virkelig har tjent i året som gikk. Personinntekt er i hovedsak det du har i brutto lønn, enten det er arbeidsinntekt, pensjonsinntekt eller andre ytelser fra folketrygden.

Netto inntekt derimot, er bare et teoretisk tall som kommer frem etter alle fradrag (unntatt særfradrag). En person som tjener 300.000 kan godt figurere i ligningsprotokollene med for eksempel 100.000 i netto inntekt dersom han eller hun har mange og store fradrag.

Mange fradrag

Nettoinntekt er alltid lavere enn det vedkommende virkelig tjener. Dette er fordi alle får fradragene som heter klassefradrag og minstefradrag. For en enslig person utgjør disse fradragene 57.600 kroner (1997).

I tillegg kommer eventuelle andre fradrag som for eksempel fradrag knyttet til renter på lån, pendlerfradrag, tap ved salg av bolig eller aksjer, betaling av barnebidrag, foreldrefradrag, sjømannsfradrag, fremførbare underskudd osv.

Gir et visst bilde

Ligningssjef Sverre Kjær ved Tønsberg Ligningskontor mener det er nytteløst å vurdere folks privatøkonomi ut fra ligningstallene.

- Ligningstallene gir riktignok et visst bilde av privatøkonomien, men det er umulig å trekke noen konklusjoner vedrørende om en person har mye penger å leve av eller ikke, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kjær har flere eksempler på at skatteytere står oppført med null i inntekt selv om de har mer enn nok penger.

- En bedriftseier kan ett år velge å hente ut et betydelig beløp i form av aksjeutbytte, for så å leve av disse pengene noen år fremover. I ligningsprotokollene kan personen fremstå med null i inntekt selv om lommeboken inneholder millioner. Vi har også mange eksempler på at store fradrag i forbindelse med tap på salg av aksjer gir vedkommende nullskatt og null nettoinntekt, selv om vedkommende hever en god lønn, sier Kjær.

Sier ikke noe om reell formue

Ligningstallene sier heller ikke nødvendigvis noe om en persons reelle formue. Den reelle formuen er gjerne 60 ganger høyere enn det som står oppført i ligningsprotokollene. Det finnes nemlig et utall av muligheter til å krympe formue og inntekt. Bergens Tidende og Kapital har i denne sammenheng sett på noen ligningsformuer i Bergen.

Trond Mohn er ifølge ligningslistene Bergens rikeste person. Men når Mohn står oppført med 253 millioner kroner i formue, er dette ikke annet enn en dårlig vits. Mannen er god for det mangedobbelte.

Da ligningen ble lagt ut i fjor høst, beregnet skatteekspert Knut Boye på NHH den virkelige formuen til Trond Mohn som åtte ganger høyere enn den ligningsmessige. Tidsskriftet Kapital har ganske nylig anslått Trond Mohns virkelige formue til 1,7 milliarder kroner, eller nesten sju ganger høyere enn det ligningslistene viser.

Per Grieg, en annen rik Bergenser, hadde ifølge Boyes beregninger 60 ganger mer i formue enn det man kunne lese ut fra listene. Også det stemmer bra med Kapitals ferske anslag.

Lavt vurdert

- Eiendeler vurderes svært lavt i ligningen i forhold til hva de egentlig er verd. Dette gjelder både fast eiendom, skip og aksjer, sier Boye. - Hvis du for eksempel eier aksjer i et selskap som er notert på SMB-listen på Oslo Børs, kommer bare 30 prosent av kursverdien med som ligningsmessig formue. Har du aksjer som ikke er børsnoterte, er det mulig å krympe formuen helt ned til 10 prosent av virkelig verdi. Da skal det ikke mye gjeld til før hele formuen er tryllet bort, sier Boye.

Eget selskap


Et annet smart krumspring kan være å putte eiendelene inn i et eget aksjeselskap. Da teller bare 30 prosent av den skattemessige formuesverdien, som allerede i utgangspunktet er lavt fastsatt. Et eksempel på skattemessig formue er ligningsverdien på bolig. De fleste som eier egen bolig vet hvor liten del av markedsverdien på boligen som regnes med til formuen. - Jeg kjenner eksempler på boliger som ble solgt for 20 millioner kroner, men som bare stod oppført med 150.000 kroner i ligningstakst. Samtidig kan det godt tenkes at små leiligheter, verdsatt til 250 000 kroner i markedet, også har en ligningsmessig verdi på 150 000 kroner. Dette viser bare hvor tilfeldig formuesfastsettelsen er, sier Knut Boye.

Inntekt og aksjer

Også inntektslistene må leses med varsomhet. I fjor opplevde mange mennesker en betydelig verdistigning på aksjeinvesteringene sine. Slike gevinster regnes ikke som skattepliktig inntekt, og er dermed usynlige på ligningslistene, så lenge de ikke blir realisert. Og i den grad aksjegevinstene realiseres, teller de ikke fullt ut i den skattepliktige inntekten. Hvis du har et personlig eiet aksjeselskap blir dessuten inntekter fra eiendelene bare synlige hvis de overføres til eierne som utbytte. I motsetning til vanlige lønnsmottakere er det også mulig for eiere av slike selskapet å la deler av den virkelige lønnen ligge skjult tilbake i selskapet.

Mange av reglene er endret, og allerede ved neste års ligning vil for eksempel en større del av de virkelige aksjeverdiene telle med når formuen skal beregnes. Likevel vil ligningstallene aldri vise mer enn tendenser. Formuesansettelsen vil fortsatt være vilkårlig og urettferdig.

- Det eneste man egentlig kan slå fast er at de som opptrer med en høy skattepliktig formue i ligningslistene, nesten alltid også har en stor reell formue, påpeker Knut Boye.