Høyt blodtrykk kan skyldes mor

Du kan kanskje skylde på din mor hvis du har høyt blodtrykk. De som har fått morsmelk som barn, lever lenger og har mindre risiko for å utvikle høyt blodtrykk når de blir voksne.

Høyt blodtrykk kan skyldes mor

Du kan kanskje skylde på din mor hvis du har høyt blodtrykk. De som har fått morsmelk som barn, lever lenger og har mindre risiko for å utvikle høyt blodtrykk når de blir voksne.

Hanna Hånes

Forholdene i livmoren og kostholdet i det første leveårene ser ut til å ha betydning for helsa vår senere i livet. Tidligere undersøkelser viser at brystbarn lever lenger enn barn som har fått morsmelkerstatning, og at risikoen for hjertekarsykdommer er større hos flaskebarn.

I morgen publiserer det britiske legetidsskriftet The Lancet en studie som viser at for tidlig fødte barn som fikk morsmelk, har lavere blodtrykk i 13-16-årsalderen enn tidlig fødte som fikk morsmelkerstatning.

I en gruppe på 926 tidlig fødte barn hadde noen fått tillegg spesielt beregnet for tidlig fødte, noen hadde fått vanlig morsmelkerstatning og noen hadde fått morsmelk fra en morsmelkbank. De som hadde fått morsmelk, hadde lavere blodtrykk enn de som hadde fått tillegg spesielt beregnet for tidlig fødte. Gjennomsnittlig blodtrykk, de såkalte undertrykket, for de to gruppene var henholdsvis 81,9 mmHg og 86,1 mmHg. Det var ingen forskjell å se mellom de som hadde fått morsmelkerstatning spesielt beregnet for tidlig fødte og de som hadde fått vanlig morsmelkerstatning.

Lever kortere

I en lederkommentar heter det at nå bør man også undersøke morsmelkerstatning i forhold til de andre risikofaktorene for hjerte-karsykdom, som kolesterol og utvikling av fedme. Data fra flere studier på fullbårne barn som er født til termin, tyder på at morsmelkerstatning har uheldige følger også for andre risikofaktorer enn blodtrykk. Men det er gjort få studier der grupper av barn er direkte sammenlignet.

Totalt sett tyder tilgjengelige data på at morsmelkerstatning er ugunstig med tanke på de ulike risikofaktorene for hjerte-karsykdom. Dette passer med andre studier som viser at de som de første levemånedene fikk morsmelkerstatning i stedet for brystmelk, lever et kortere liv enn de som fikk brystmelk som spedbarn.

35-åringene fikk minst

I Norge har ammingen økt utover 1970 og 80-tallet. Ni av ti norske kvinner ammer nå sine barn i minst to måneder. Blant voksne nordmenn som i dag er i 30-40-årsalderen, er det derimot betydelig færre som fikk morsmelk de første månedene av sitt liv. Bare hver tredje 35-åring fikk brystmelk så lenge som tre måneder, bare en av ti i seks måneder. Det viser rapporter fra Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet.

Barn som får morsmelkerstatning, får blant annet mindre omega-3-fettsyrer i melken, og de får mer 20-30 prosent mer kalorier enn barn som brysternæres.

mozon.no 09.02.2001.