Matsvinn

- Holder i årevis etter datoen

Corn Flakes-pakken vår var merket med utløpsdato 14. juli 2019. Vi tok sjansen på å smake på den mer enn åtte månedere senere. Her ser du hvordan det gikk.

IKKE KAST: Jeg innrømmer at jeg var på vei til å kaste den, men så ble jeg oppfordret til å prøvesmake. Foto: Bjørn Eirik Loftås
IKKE KAST: Jeg innrømmer at jeg var på vei til å kaste den, men så ble jeg oppfordret til å prøvesmake. Foto: Bjørn Eirik Loftås Vis mer

Matsvinn er et stort problem, ikke bare i Norge - men i hele verden. Her i Norge tyder heldigvis mye på at det har skjedd en holdningsendring de siste årene. Fra 2015 til 2018 reduserte nordmenn i gjennomsnitt matsvinnet med 12 prosent, ifølge matvett.no.

Samtidig har vi fått nye butikkjeder som Holdbart og Havaristen, som selger matvarer som ellers ville blitt kastet, og mange dagligvarebutikker har egne områder i butikken der man kan finne matvarer med kort «best før»-dato.

Men fortsatt kaster vi mye mat i Norge. I 2018 stod husholdningene for godt over 200.000 tonn med matavfall, og det vi kastet mest av var måltidsrester og bakervarer.

Mye er fullt spisbart

Ofte kastes gjerne mat som er fullt spisbar, fordi mange har en oppfatning av at datomerkingen er en absolutt sluttdato for når maten bør spises. Dette til tross for at produsentene i årevis har prøvd å formidle forskjellige «best før»-budskap.

I vårt tilfelle oppdaget vi en uåpnet pakke med corn flakes i et skap, med holdbarhetsdato 14. juli 2019. Når en matvare er utgått for over 8 måneder siden, skulle man kanskje forvente at smaken var deretter?

Vi tok sjansen, fylte skåla med corn flakes, sukker og melk - og kan bekrefte at det smakte nøyaktig like godt som corn flakes smaker innenfor holdbarhetsdatoen. Vi kan samtidig si at måltidet gav «mersmak».

LIKE GODT: Åtte måneder på overtid smakte corn flakes-pakka fortsatt som den skulle. Foto: Bjørn Eirik Loftås
LIKE GODT: Åtte måneder på overtid smakte corn flakes-pakka fortsatt som den skulle. Foto: Bjørn Eirik Loftås Vis mer

For like etterpå tok vi sjansen på å smake på en boks med hermetisk piknik-skinke, som var merket med «best før 13.12.2019». Hvordan ville den smake etter fire måneder «på overtid»?

Svaret er ganske enkelt: Like godt som i fjor.

HERMETIKK: Tre måneder på overtid betydde ingenting for denne uåpnede hermetikkboksen. Foto: Bjørn Eirik Loftås
HERMETIKK: Tre måneder på overtid betydde ingenting for denne uåpnede hermetikkboksen. Foto: Bjørn Eirik Loftås Vis mer

Forskjeller på datomerkingen

Det mange kanskje ikke tenker over, er at det er stor forskjell på om matvaren er merket med «siste forbruksdag» eller «best før».

- Det er ikke farlig å spise mat som er merket med «best før» etter denne datoen, her bruker du syn, lukt og smak for å kontrollere om maten er brukbar, sier seniorrådgiver i Mattilsynet, Cathrine Signe Svindland, til Dinside.

Hun får støtte fra flere matvareeksperter vi har vært i kontakt med.

- Hvis maten lukter og ser ok ut og er oppbevart riktig, for eksempel i kjøleskap for varer som skal oppvervares kaldt, er det ikke farlig å spise mat som gått ut på «best før»-dato, sier kommunikasjonssjef i Matvett, Anne Marie Schrøder.

- Best før-datoen er mest veiledende og skal bety at etter denne datoen vil ikke lenger produsenten garantere for at varen har like god kvalitet som tiltenkt, når det gjelder for eksempel smak eller konsistens, sier Erik Arnesen, doktorgradsstipendiat i ernæring ved Universitetet i Oslo.

Han trekker fram blant annet pasta, kjeks, posesuppe og kakao, som eksempler på mat som holder seg lenge - hvis det er oppbevart riktig.

- Ofte best etter

Forfatter og foredragsholder Thomas Horne, som blant annet har skrevet boka «Kunsten å ikke kaste mat», er ikke i tvil om at man alltid bør se forbi «best før»-datoen.

DATOKRITISK: Forfatter Thomas Horne mener mye mat kan brukes lenge etter datostemplingen. Foto: Los&Co
DATOKRITISK: Forfatter Thomas Horne mener mye mat kan brukes lenge etter datostemplingen. Foto: Los&Co Vis mer

- Alt av hermetikk og tørrvarer holder i årevis etter datoen. Meierivarer, og særlig syrnet melk og yoghurt, holder kjempegodt i mange uker over datomerkingen. Det samme gjelder ost, som ofte er «best etter». Hele kjøttstykker kan også fint spises lenge etter datostemplingen, sier han til Dinside.

Ikke spis dette

Det er først når maten er merket med «siste forbruksdag» at man må være på vakt. Da kan det faktisk være direkte farlig å spise maten, ifølge alle matekspertene vi har snakket med.

- All mat som er stemplet med «Siste forbruksdag», skal man være forsiktig med. Særlig gjelder det for gravide og folk med nedsatt immunforsvar. Dette er nemlig lettbedervelig mat som kan gi alvorlig matforgiftning, sier Horne.

Han trekke fram fisk, skalldyr, kylling, oppskåret kjøttpålegg og kvernet kjøtt, som du skal være spesielt forsiktig med, samt ferdigkuttet salat og fersk ferdigmat.

Uansett datomerking, er det viktig å bruke sansene våre, sier ekspertene.

- Mat med mugg bør man ikke spise. Om det lukter surt av kjøtt, kylling eller fisk, bør det ikke spises uansett hva datomerkingen sier. Nøtter kan inneholde muggifter, så hvis nøttene er misfargete eller har synlig mugg bør de kastes, men resten av posen kan spises, sier Arnesen.

- Husk også at mat kan fryses ned for å forlenge holdbarheten, men da må den fryses før «siste forbruksdag»), sier han

Prompelukt

Noen ganger kan sansene våre også spille oss et lite puss. For hvem har vel ikke opplevd en umiskjennelig duft når de akkurat har åpnet en forseglet pakke med kjøtt?

- Det lukter gjerne promp når du åpner en pakke kyllingfileter eller liknende, men det er ikke farlig så lenge det ikke er over datoen, sier Horne.

- Denne udelikate lukten skyldes en helt ufarlig gassblanding som bevarer maten og gjør at sykdomsfremkallende bakterier mistrives. La kjøttet lufte seg på benken et kvarters tid til lukten er borte, avslutter han.

Lyst til å diskutere?

Besøk vårt debattforum!