Her har ikke konkurranse gitt lavere priser

Didrik Seip mener konkurransen har feilet på en rekke områder. Han trekker frem disse eksemplene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Konkurransen fungerer ikke

  1. Her fungerer konkurransen
  2. Her har ikke konkurranse gitt lavere priser


JERNBANE: Å skille mellom togeier NSB og skinnegangeier Jernbaneverket har ikke gitt lavere priser. Å konkurranseutsette jernbanestrekninger med bussdrift har heller ikke fungert. Hovedproblemet er at markedet er for lite til å skape reell konkurranse.

STRØM:
Floraen av strømselskaper lyver ikke - flere selskaper enn før kan tjene penger på strøm etter at kraftmarkedet ble liberalisert. Men prisene? De har slett ikke gått ned, noe vinterens strømkrise tydelig viste.

TELEFONI:
De faste kostnadene, det vil si nettverket, er det som koster. Ikke trafikken. Telefoni burde derfor vært billigere. Produktutviklingen er drevet av teknologiske fremskritt, ikke konkurranse.

DROSJE: Konkurranse har ikke gitt lavere priser. Problemet er at det ofte bare er én drosjesentral i hvert distrikt og dermed klare monopoler.

VEI: Utbygging av veiene koster, ikke bruken. Det burde vært billigere å bruke veiene fordi det samfunnsøkonomisk ikke blir noe dyrere.

APOTEK: Det har blitt virksom konkurranse i noen områder, men markedet er stort sett det samme. Apotekene sier selv rett ut at de ikke konkurrerer på pris.