Her har ikke konkurranse gitt lavere priser

Didrik Seip mener konkurransen har feilet på en rekke områder. Han trekker frem disse eksemplene.

- Konkurransen fungerer ikke

  1. Her fungerer konkurransen
  2. Her har ikke konkurranse gitt lavere priser


JERNBANE: Å skille mellom togeier NSB og skinnegangeier Jernbaneverket har ikke gitt lavere priser. Å konkurranseutsette jernbanestrekninger med bussdrift har heller ikke fungert. Hovedproblemet er at markedet er for lite til å skape reell konkurranse.

STRØM:
Floraen av strømselskaper lyver ikke - flere selskaper enn før kan tjene penger på strøm etter at kraftmarkedet ble liberalisert. Men prisene? De har slett ikke gått ned, noe vinterens strømkrise tydelig viste.

TELEFONI:
De faste kostnadene, det vil si nettverket, er det som koster. Ikke trafikken. Telefoni burde derfor vært billigere. Produktutviklingen er drevet av teknologiske fremskritt, ikke konkurranse.

DROSJE: Konkurranse har ikke gitt lavere priser. Problemet er at det ofte bare er én drosjesentral i hvert distrikt og dermed klare monopoler.

VEI: Utbygging av veiene koster, ikke bruken. Det burde vært billigere å bruke veiene fordi det samfunnsøkonomisk ikke blir noe dyrere.

APOTEK: Det har blitt virksom konkurranse i noen områder, men markedet er stort sett det samme. Apotekene sier selv rett ut at de ikke konkurrerer på pris.