Her er g-punktet

En del kvinner har noen kjertler langs urinrøret som kan reagere på seksuell stimulering. Disse kjertlene har ingen annen funksjon, såvidt vi vet, men kan sies å være en slags uutviklet prostata. (Det er samme type kjertler som i prostata hos menn.)

Disse kjertlene ble beskrevet allerede på slutten av 1800-tallet, og det hevdes at de finnes i større eller mindre grad hos kvinner - på samme måte som noen kvinner har store eller små bryster, storeller liten klitoris. Disse kjertlene ble ikke tillagt noen seksuell betydning, før Ernst Gräfenberg i 1950 publiserte en artikkel om urinrørets (urethtras) betydning for den kvinnelige orgasme.

Gräfenbergs teorier ble ikke virkelig kjent før yngre forskere som Alice Kahn Ladas, Beverly Whipple og John Perry utgav boken om G-punktet i 1982. G-en tok de med seg fra Gräfenberg. Selv om denne boken beskriver kjertlene rundt urinrøret hos kvinner, trodde man lenge at G-punktet befant seg i selve skjedeveggen, og mange lette forgjeves etter denne vidundertrykknappen som skulle gi alle fortvilte kvinner orgasme.

For å stimulere G-punktet er det nødvendig med direkte fysisk kontakt mellom fremre skjedevegg og urinrøret. Når kvinner ligger på rygg, vil skjedeveggen lett falle ned mot underlaget, (på grunn av tyngdekraften) slik at mulig kontakt blir brutt. Derfor er det mange kvinner som opplever at det er godt å ha samleie når penis trenger inn i dem bakfra.

Skjedeveggen faller da ned mot urinrøret, og G-punktet blir på denne måten lettere stimulert. Retningen på penis blir i denne stillingen også riktigere i forhold til å treffe G-punktet. Når kjertlene reagerer på stimulering, har noen fortalt at det i begynnelsen føles som om de vil tisse, og de løper på wc. Andre forteller at det kan føles smertefullt i begynnelsen, men etter hvert som en lærer seg å ta imot denne stimuleringen, blir det bare bedre og bedre!

Kvinner kan også selv kjenne på G-punktet ved at de sitter på huk og stimulerer fremsiden av skjeden med en finger.

Hos noen kvinner kan disse kjertlene som utgjør det såkalte G-punkt også utskille en væske, som spruter ut gjennom urinåpningen ved orgasme. Mange kvinner (og menn) har hatt den feilaktige forestilling at kvinnene har tisset når dette har skjedd, noe som selvfølgelig har vært opplevd som en plage. Jeg har også hørt om par som har sluttet med samleie av den grunn!

For noen kvinner kan det være at disse kjertlene ikke eksisterer i det hele tatt, eller de er så små, at de ikke kan få noen betydning for seksuell stimulering. I slike tilfeller vil en kunne glede seg over sine klitorale orgasmer og undre seg over hva det er de snakker om, disse kvinner som lovpriser de vaginale orgasmene!

Om variasjonen er like stor når det gjelder mulighetene for klitorisorgasmer er heller ikke fullstendig klarlagt. Men når kvinners klitoriser kan være såpass forskjellige, skulle det ikke undre meg om det var store forskjeller også på G-punkt området. Man har antatt at alle kvinner lett lar seg stimulere seksuelt via klitoris, men hvis vi skal ta folk alvorlig på det de forteller, må en faktisk undre seg om dette er riktig...

Vi ser at viten om seksualitet enda er ufullstendig, og at erfaringene fra den første seksuelle revolusjonen allerede er moden for revisjon!

Det er å håpe at kvinner selv kan utforske sin seksualitet, og fortelle forskerne hvordan seksualiteten deres er, istedenfor å henvende seg til eksperter for å få vite hva de skulle følt ifølge vitenskapmennenes beregninger!

 

Mozon.no, 07.05.2003