Her er endringene

I dag fastsettes barnebidraget ene og alene ut fra den bidragspliktiges inntekt. I praksis vil det si at det ikke blir tatt hensyn til om den bidragspliktige har utvidet samvær med barna sine.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Satsene er som følger:

  • Ett barn = 11 % prosent
  • to barn = 18%
  • tre barn = 24%
  • fire, eller flere barn = 28 %
Etter de nye reglene vil bidraget i stedet bli beregnet ut fra hva det koster å forsørge barnet, den såkalte underholdskostnaden.

Når bidraget fastsettes av det offentlige, vil disse kostnadene bli beregnet til faste satser per barn. For å finne fram til satsene har departementet brukt tall fra SIFO (Statens institutt for forbruksforskning), og med dette utgangspunktet kommer man ikke lenger opp i slike beløp som 11% og 18% av bidragsyters bruttoinntekt, som er det utgangspunktet for dagens beregning av barnebidraget.

Bidraget skal dekke forbruksutgifter, boutgifter og utgifter til barnetilsyn.

De samlede kostnadene er redusert for offentlige overføringer til bidragsbarnet som f.eks. ordinær barnetrygd. Underholdskostnaden vil også variere med barnets alder.

Vil se på begge foreldrenes inntekt

I tillegg vil begge foreldrenes inntekt tas med ved fastsettelsen av bidraget. Underholdskostnaden skal altså fordeles forholdsmessig mellom foreldrene etter deres inntekter.

Av forenklingshensyn har det blitt foreslått at den bidragspliktiges andel ikke skal regnes eksakt, men ut fra fem alternative, gitte forholdsmessige andeler av underholdskostnaden.

Som inntekt regnes personinntekt og netto kapitalinntekt over kr 10 000 per år.

Offentlige familiebaserte ytelser som utvidet barnetrygd, ekstra småbarnstillegg, kontantstøtte og fordelen av skatteklasse 2-fradraget skal legges til bidragsmottakers inntekt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jo mer samvær - jo lavere bidrag

Samvær vil altså i langt større grad enn tidligere få betydning for bidragets størrelse. Der bidragspliktige har samvær, foreslås det at bidraget reduseres med de antatte utgiftene til dette.

Fradraget er ment å dekke løpende utgifter under samværet, utgifter som bidragsmottaker antas å spare. Der bidraget fastsettes offentlig, er samværsfradraget sjablonmessig fastsatt etter omfanget av samværet og etter barnets alder. Av forenklingshensyn er omfanget av samværet delt inn i fire samværsklasser.

Andre endringer

  • Den bidragspliktiges bidragsevne skal vurderes. Har du svært lav inntekt, skal bidraget falle bort, eller reduseres.


  • Forskotteringsordningen endres slik at bidragsmottaker med full forsørgelsesevne gis rett til ½ forskott, og bidragsmottakere med delvis forsørgelsesevne gis rett til ¾ forskott.

    Bidragsmottakere uten forsørgelsesevne gis rett til fullt forskott, dvs. 1120 kroner. Har bidragsmottakeren inntekt over 320 ganger forskottsbeløpet (= 358.400.-), faller forskottet helt bort.


  • Folketrygdens rett til refusjon i barnebidrag for utbetalt overgangsstønad (30/70-regelen) oppheves.


  • De særskilte skattereglene for bidrag oppheves. Bidragsmottaker skal ikke lenger skatte av mottatt bidrag, og den bidragspliktige får ikke lenger rett til fradrag for de betalte bidragene.


  • Skal det offentlige fastsette barnebidraget, må du betale et gebyr. Det antas at gebyret vil tilsvare rettsgebyret, dvs. rundt 655 kroner. Dette er imidlertid ikke endelig bestemt.


  • Reisekostnader ved samvær: Utgangspunktet skal nå være en forholdsmessig fordeling av reisekostnadene mellom foreldrene etter deres inntekter. Ved uenighet må det reises sak for domstolen eller for fylkesmannen.

Du kan lese mer om detaljene i forslaget her.