Her er de norske tollmurene

Mat og tekstiler - rundt disse varene har vi skyhøye tollmurer som skal beskytte norske forbrukere mot utenlandsk styggedom. For gode, billige, utenlandske varer, det er fali' det.


De fleste har fått med seg at det foregår harde forhandlinger i den såkalte "Dubai-runden" i World Trade Organization (WTO), men vanlige mennesker vet lite om norsk toll, ettersom den norske tolltariffens 97 kapitler oppleves som ganske ugjennomtrengelige, til og med for folk på innsiden av systemet.

Men vi har selvfølgelig ikke gitt oss. Vi har gransket hele tolltariffen, og kan i dag med stolthet presentere en fullstendig oversikt over de norske tollsatsene, godt hjulpet av Tollvesenets oppslagsverk, som er gjemt bak overskriften "næringsdrivende" på tollvesenets hjemmeside.

Profilen til de norske tollsatsene er helt klar. Det er mat og tekstiler fra utlandet vi skal beskyttes mot. Eller rettere sagt: Norske produsenter skal beskyttes mot konkurranse. Resultatet er nedslående, både for norske forbrukere og produsenter i u-land. Vareutvalget i butikkene blir dårligere, og prisene er høyere enn om det hadde vært fri import.

 Foto: PEr Ervland
Foto: PEr Ervland Vis mer


Tolltariffen er "grunnstenen" i det norske tollsystemet, og viser hvor høy toll en vare maksimalt kan belastes med. I tillegg har Norge et villniss av handelsavtaler, tollfrie kvoter og andre forpliktelser, samt et system for såkalte "administrative tollnedsettelser". Det siste innebærer at toll kan settes lavere enn maksimumssatsen, noe som stort sett gjøres når vi ikke produserer noe innenlands av den aktuelle varen. Når vi har nasjonal produksjon, er det stort sett maksimumssatsene som gjelder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kjøttstans

På kjøtt og meieriprodukter er tollsatsene så grandiose at de stanser det meste av import. Fisk, derimot, har fri entré til landet, noe du neppe visste fra før. Det er faktisk ikke ett øre toll på noen som helst fiskevarer inn til landet, heller ikke på skalldyr.

Tollsatsen på biff og filet av storfe, derimot, er på 119 kroner per kilo. Med 11 prosent merverdiavgift på tollen, får ett kilo importert biff 140 kroner i påslag ved grensepassering. Tilsvarende regnestykker for en svineribbe gir 72 kroner per kilo.

Med produksjons- og transportkostnader dekket, ville dette kjøttet bli så dyrt i disken, at ingen ville kjøpe det, med det resultatet at ingen vil importere kjøtt fra utlandet (med noen få unntak). Det er på denne måten solide tollmurer blir bygget.

Mye mer om hvordan vi hindrer import av kjøtt, kan du lese hvis du trykker her.

Melk- og ostemurene

Skikkelig fet importert melk får pålagt svimlende nesten 19 kroner per kilo i toll. Antar vi at egenvekten ligger på rundt 1 kilo per liter, gir dette over 21 kroner per liter i toll pluss mva. - Neppe noen slugger i melkedisken.

På importert ost ligger tollsatsene gjennomgående på 27 - 28 kroner per kilo, noe som øker prisen på importert ost med 31 kroner per kilo. Forklaringen på hvorfor velsmakende importert ost i diskene koster så mye, er herved presentert.

Mer om hvordan norske meierier og melkeprodusenter beskyttes av norske tollmurer kan du lese hvis du trykker her.

Det trygge norske planteriket

Flere u-land produserer blomster, men norske gartnerier har store muskler i kampen om norske verandakasser.

Tollen på grønne potteplanter gir skikkelig pustebesvær. Fra 1. mai til midten av desember får stort sett alle 75 prosent av verdien (CIF - cost, insurance freight) lagt til ved import i toll. Fra 15. desember og ut april er de imidlertid tollfrie.

Her er de norske tollmurene


Tomater og jordbær

Lurer du på hvordan vi verner om de velkjente norske smakstomatene ved hjelp av tollsystemet, må du følge med nå:

Fra november til mai er tomater tollfrie ved import. Men så skjer det noe: Fra 10. mai til 10. juli, er det 12,20 i toll på ett kilo utenlandske tomater, noe som øker kiloprisen med omtrent 15 kroner.

Så senkes satsen til 8,86 frem til 14. oktober, og ned til 1,60 per kilo ut oktober. Og så er det på'n igjen, med tollfri import, til glede for alle med sans for tomater fra varmere strøk.

De aller fleste grønnsakene vi spiser går gjennom en slik årlig tollsyklus.

Det samme skjer med frukt og bær. For eksempel har jordbær sin høyeste tollsats - 7,2 kroner per kilo - fra begynnelsen av juni til september. Resten av året er tollen redusert til 1 - 2 kroner per kilo.

Alt du vil vite om toll på frukt, grønt og planter kan du lese hvis du trykker her.

Tollfri U-landsmat

Heldigvis er ikke alt bare sorg og jammer. Noe av maten i diskene er faktisk tollfri ved ankomst til landet. Dette er selvfølgelig varer vi ikke produserer selv, som kaffe, kakao og sukker, men rett skal være rett: Dette er produkter som mange u-land er avhengige av å eksportere. De ønskes altså også velkommmen inn.

Også import av "Vegetabilske materialer av det slag som hovedsakelig brukes til kurvmakerarbeider og andre flettearbeider (f.eks. bambus, spanskrør, siv, rør, vidjer, raffiafiber, renset, bleiket eller farget halm, samt lindebark)" skjer tollfritt

Pølser pizza og korflakes

Illustrasjonsfoto: Opplysningskontoret for kjøtt
Illustrasjonsfoto: Opplysningskontoret for kjøtt Vis mer


Utenlandske pølsemakere blir brutalt bortvist ved norskegrensen. I det hele tatt - for bearbeidede jordbruksprodukter må vi kunne sies å beskytte våre egne.

At Norsk kjøtt har fått gjennomslag i handelspolitikken får vi bekreftet i tolltariffens kapittel 16. Her møter vi noen reale satser igjen, og leser med skrekk at pølser og liknende produkter av kjøtt og flesk blir ilagt en toll på 84,31 kroner per kilo. Med effekten av merverdiavgiften betyr dette at et kilo pølser har 95 kroner i toll. Alle som lurer på hvorfor pølseutvalget i Norge er noe snevert, finner årsaken her.

At Grandiosaen er norskprodusert, skal du være glad for. Importert pizza får seg nemlig en prissmell ned tollgrensen på 29,35 kroner per kilo. Dette er jo tre ganger prisen på en Grandiosa i butikken, og må kunne kannes en real tollmur.

I det hele tatt, blir utenlandsk bakst behandlet nokså ublidt ved ankomst til landet.

Importmurene på bearbeidede jordbruksprodukter finner du alt om her.

Etter kapitlene om mat (de første cirka 20), er det rene juledagen. Du må faktisk bla deg gjennom over førti kapitler før du finner en eneste tollsats, med noen ørsmå unntak, som for eksempel proteiner, modifisert stivelse, klebemidler og enzymer (ikke spør hvorfor). Ikke før vi kommer til kapitlene om klær og tekstiler får vi mer napp i jakten på tollmurer.

Klær og gardiner

Tekstilfabrikk i Kina. Foto: Alloverpress/Gettyimages
Tekstilfabrikk i Kina. Foto: Alloverpress/Gettyimages Vis mer


Omtrent 11 prosent av CIF (Cost insurance freight) - verdien legges på de fleste klær ved import.

Ved andre tekstiler har vi kanskje også noe uoppgjort med u-landene. Tollen ligger mellom 11 og 14 prosent av importverdien. Med 25 prosent merverdiavgift på tollen, øker påslaget med 14 til 18 prosent av importverdien.

Ikke visste vi det, men det er faktisk null i toll på sko, hatter og paraplyer.

Mer om tollmurene for norske shoppere kan du lese hvis du trykker her.

Resten - tollfritt!!

Ufattelig mange kapitler i tolltariffen viser at import til Norge stort sett skjer tollfritt.

Blant annet har vi faktisk null toll på tobakk og tobakksvarer. Til gjengjeld har vi nokså høye særavgifter på tobakk, men det er en annen historie.

Industrivarer, uansett hvor de kommer fra, blir tatt imot med åpne armer og null i toll ved grensen. Til og med kapittel 36 "Krutt og sprengstoffer, pyrotekniske produkter" viser null i toll på samtlige produkter. Likeså plast og varer derav.

Det samme gjelder kalkulatorer, PCer og salgsautomater, samt elektriske varmtvannsberedere, lokomotiver, traktorer og skip. Mot slutten i vår jakt begynner vi sant å si å kjede oss litt, og nesten lengte litte etter en ørliten tollsats. Men vi blar og blar, og verken fotoutstyr, sengebunner eller leketøy leverer en eneste liten sats.

Heller ikke tolltariffens aller siste kapittel - nummer 97 Kunstverker samlergjenstander og antikviteter, har et snev av toll i seg. Og vi forlater tolltariffen - fullstendig forvisset om at det er mat, planter og tekstiler vi beskytter med tollmurer.


Lavere murer for noen

Med i bildet, hører også at vi har en rekke frihandelsavtaler - den største er mest kjent som EØS-avtalen.

Mer om frihandelsavtalene kan du lese på tollvesenets hjemmeside hvis du trykker her.

I tillegg, har Norge, i tråd med den gjeldende WTO-avtalen, gjort tollmurene litt lavere for U-land, men bare revet dem ned for de aller fattigste landene.

Her på tollvesenets hjemmeside kan du lese mer om import fra U-land.