Økonomisk sikkerhet

Her er de anbefalte buffersummene

Alder, sivilstatus, bosituasjon og yrke er faktorer som avgjør hvor store summer du bør ha i bakhånd.

UFORUTSETTE UTGIFTER: En økonomisk buffer er lurt å ha dersom noen uventede utgifter skulle dukke opp, for eksempel hvis vaskemaskinen streiker eller du er uheldig og krasjer borti en annen bil. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix.
UFORUTSETTE UTGIFTER: En økonomisk buffer er lurt å ha dersom noen uventede utgifter skulle dukke opp, for eksempel hvis vaskemaskinen streiker eller du er uheldig og krasjer borti en annen bil. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix. Vis mer

Plutselig slutter vaskemaskinen eller komfyren å virke, eller så våkner du en dag med strålende smerte fra tanngarden.

Alt dette er tegn på at nå får du noen utgifter som du ikke hadde regnet med, og da er det lurt å ha satt av noen penger hver måned, slik at du ikke blir nødt til å spise havregrøt i en iskald, bekmørk leilighet resten av vinteren.

Men, hvor mye bør du ha i økonomisk buffer? Og hvor bør buffer-pengene plasseres?

STATSBUDSJETTET: Forbrukerøkonom Silje Sandmæl forklarer hva statsbudsjettet betyr for deg. Reporter: Steinar Suvatne. Video: Endre Vellene / Dagbladet Vis mer

Ikke fasitsvar, men føring

For å illustrere hvor mye du bør ha i buffer, bruker forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB fire eksempler, som ikke er noe fasitsvar, men legger noen føringen for hvilke summer som kan være fornuftige.

  • Studenten som leier anbefales en buffer på 5000 kroner.
  • En ung voksen med fulltidsjobb og egen leilighet bør ha buffer mellom 10.000 og 15.000 kroner.
  • Enslige med barn bør ha buffer fra 20.000 kroner og oppover.
  • Par med barn, bil og (rekke)hus bør ha buffer fra 30.000 kroner og oppover.

Her er det altså forskjell på bufferen ut fra din alder og livssituasjon.

Ett beløp, uansett

Dinside har imidlertid gitt råd om økonomisk buffer ved flere anledninger tidligere, og da har Elisabeth Realfsen i Finansportalen framholdt at størrelsen på de uforutsette utgiftene er lik uavhengig av livssituasjon.

Ofte dreier det seg om rørleggerarbeider, elektriker og husholdningsmaskiner som havarerer, ifølge henne. Et greit beløp å ha i bakhånd er derfor rundt 50.000 kroner.

Øker med alder

- Gjennom livet opparbeider vi oss en rekke eiendeler. Vi har gjerne lite når vi entrer voksenlivet, deretter bygger vi oss opp mer og mer til den dagen vi går av med pensjon. Derfor bør en buffer vokse med alderen, sier Sandmæl.

Alderen på eiendelene dine spille også en viktig rolle, fortsetter forbrukerøkonomen.

Du kjøper jo gjerne alle hvitevarer samtidig, og da kan du anta at de kommer til å slutte å virke på omtrent samme tid. Når den dagen kommer, bør du dermed være ekstra godt forberedt.

- I tillegg bør du være obs på egen helse. Det er ikke alt du kan forutse, men har du har en historikk med mye tannproblemer for eksempel, bør du ha rom i bufferen din til dette, sier Sandmæl videre.

FÅR IGJEN: Forbrukerøkonom Silje Sandmæl forklarer hvilke grupper som får igjen på statsbudsjettet. Video: Endre Vellene / Dagbladet Vis mer

Pass på plassering

Du bør tenke over hvor du lagrer buffer-pengene dine.

De aller fleste vil nok plassere pengene på en sparekonto med så høy rente som mulig.

Les imidlertid nøye gjennom vilkårene for kontoen du velger. Det er nemlig en del sparekontoer som har bruksbegrensninger i form av et begrenset antall gebyrfrie uttak.

Ideelt sett vil du kanskje ha pengene på en konto uten bruksbegrensninger, men om du velger en konto med begrensninger, er det fordel at du har minst ett gebyfritt uttak i måneden.

Hva er så den beste sparekontoen for en 40-åring med 30.000 kroner på konto?

Som du ser, trenger det ikke å bety bedre rente selv om kontoen har begrensninger. Sjekk derfor det beste tilbudet du kan få med din ønskede buffer-sum og alder via Finansportalen.