IKKE FORNØYD: Dersom de eksterne fondsforvalterne ikke etterlever bestemte krav til etikk og bærekraft, bør de heller ikke selge produktene sine gjennom norske bankers handelsplattformer, mener Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender. Foto: Renate Madsen.
IKKE FORNØYD: Dersom de eksterne fondsforvalterne ikke etterlever bestemte krav til etikk og bærekraft, bør de heller ikke selge produktene sine gjennom norske bankers handelsplattformer, mener Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender. Foto: Renate Madsen.Vis mer

Uetiske ASK-fond

- Helt uakseptabelt

Framtiden i våre hender reagerer på at flere banker slipper inn fond i ASK-løsningene sine, som bryter med bankens egne etiske retningslinjer.

Nylig skrev Dinside om at Forbrukerrådet er skuffet over at flere banker slipper inn fond fra eksterne aktører i aksjesparekontoene (ASK) sine, som bryter med de etiske retningslinjene banken selv framholder.

DNB og Sbanken har valgt å merke de uetiske fondene med røde jordkloder og trekanter, i stedet for å stenge dem ute fra ASK-menyene sine.

Dette begrunner DNB blant annet med at de vil gjøre det lettere for kunder som ønsker å samle alle fondene i én ASK, framfor å måtte opprette flere komtoer og realisere aksjegevinstene unødvendig.

Ikke unikt for finansbransjen

Framtiden i våre hender (FIVH) reagerer også på at bankene bryter sin egen etiske policy.

- Bankene har ansvar for alle produkter de tilbyr til sine kunder. Det er ikke akseptabelt å tilby et produkt og si at ansvaret ikke er deres, men utelukkende den eksterne leverandørens, sier FIVH-leder Anja Bakken Riise.

Hun mener dette er et prinsipp som i økende grad gjør seg gjeldene innenfor en rekke produktområder, så finansielle produkter er ikke et unntak.

Det går, for eksempel, ikke an å være en stor distributør av mat eller klær, men samtidig si at ansvaret for de elendige arbeidsforholdene eller miljøskadene som produksjonen fører til, ligger utelukkende på produsenten, ifølge Riise.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Kundene krever å være trygge på at produktene som tilbys, har gjennomgått kvalitetssjekk før de kommer i butikkene, fortsetter hun.

- Bankene bør stille krav

FIVH og Forbrukerrådet står sammen bak Etisk bankguide, som rangerer banker etter i hvilken grad de er etiske og bærekraftige i sin virksomhet.

Sbanken kom svært bra ut i forrige rangering, men flere av ASK-fondene de tilbyr er blant annet investert i selskaper som driver grovt miljøskadelig virksomhet, tobakksproduksjon og salg av våpen og militært materiell til Burma.

Kommunikasjonsansvarlig Ole Bernhard Larsen mener merkingen åpner for dialog mellom banken og fondsforvalteren, som kan gi positiv påvirkningskraft.

- Merkingen er et effektivt våpen for Sbanken, ettersom uheldige investeringer rammer forvalterne direkte i form av mindre salg, sier Larsen.

Riise i FIVH tror, derimot, at det vil ha en enda større effekt ovenfor de eksterne fondsforvalterne hvis de største bankene i Norge tør å stille krav.

- Dersom de eksterne fondsforvalterne ikke etterlever bestemte krav til etikk og bærekraft, bør de heller ikke selge produktene sine gjennom norske bankers handelsplattformer, sier hun.

- Én av få ansvarlige aktører

Janicke Scheele, leder for ansvarlige og bærekraftige investeringer i DNB, påpeker at alle de store aktørene har åpne fondsløsninger, for at kundene skal få samlet alt i én ASK.

- Vi er en av få aktører som har valgt å ta ansvarlighet inn i spareløsningen, ved å merke fondene i henhold til våre egne retningslinjer for ansvarlige investeringer, sier Scheele.

Janicke Scheele, leder for ansvarlige og bærekraftige investeringer i DNB. Foto: Stig B. Fiksdal.
Janicke Scheele, leder for ansvarlige og bærekraftige investeringer i DNB. Foto: Stig B. Fiksdal. Vis mer

Hun sier at reglene som gjelder DNBs egne fond, de eksterne fondene de tilbyr gjennom aktiv forvaltning og investeringsrådgivning, samt hvordan de håndterer åpen plattform i ASK, står i retningslinjene deres.

FIVH sier det er flott at DNB merker fondene etter etikk og bærekraft, men at de ikke kan frasi seg ansvar for uetisk praksis hos sine eksterne fondsleverandørene av den grunn.

- ASK risikerer dermed å bli et tilbakeskritt, hvor finansbransjen vasker sine hender og overlater det etiske ansvaret og valgene til kundene, sier Riise.

Hun mener likevel at det er bedre å merke fondenes manglende etiske profil, enn å ikke merke overhodet, slik at kundene i hvert fall blir advart.

- Kan gå utover omdømmet

Storebrand, som troner nest øverst i Etisk bankguide, merker ikke fondene i ASK-løsningen sin. De framholder likevel at de er opptatt av å gi kundene sine et bredt sparetilbud, og av fond fra andre leverandører.

- Disse fondene gjør vi en egen bærekraftsvurdering av og vanligvis merker vi også våre eksterne fond, men i vår ASK-løsning har vi ikke fått dette inn ennå, sier Harald Bjugstad-Holm, kommunikasjonssjef for bærekraft.

Dette skal Storebrand, imidlertid, få på plass i løpet av kort tid.

- Dersom Storebrand ønsker å opprettholde sitt rennomme som en bærekraftig finansinstitusjon, må de også stille krav til hva slags eksterne fond de tilbyr, sier Riise i FIVH.

Dette er for at kundene deres skal kunne stole på at fondene i ASK-portalen tilfredsstiller visse standarder, ifølge henne.

Skiller mellom ASK og rådgivning

Sbanken har valgt å fjerne de merkede, uetiske fondene fra anbefalingslistene og sparepakkene sine, framfor å stenge dem ute av ASK-menyen sin. I motsetning til DNB tilbyr ikke Sbanken egne fond, men er kun en distributør.

Scheele understreker at ASK-en er kun en handelsløsning, og at det ikke foregår noen rådgivning eller anbefaling fra bankens side her.

- I rådgivningsarbeidet utenom ASK, på den andre siden, er rødmerkede fond ikke tilgjengelig og vi anbefaler det aldri, sier ansvarlighet- og bærekraftslederen.

DNB har ikke mulighet til å ekskludere fond fra ASK-løsningen sin dersom noen av kundene har beholdning i det. Hadde de gjort det, ville ikke kundene hatt mulighet til å selge seg ut av de fondene det gjaldt.

- Vi jobber imidlertid videre med merkeordningen og måter å sortere tilgjengeligheten på, sier Scheele.

Deler forvaltningsgebyr

Elisabeth Realfsen i Finansportalen sa i forrige Dinside-artikkel om uetiske ASK-fond at bankene går glipp av halve forvaltningsgebyret for eksterne fond de ekskluderer fra ASK-løsningene sine.

Scheele sier det er riktig at gebyret til eksterne fond deles, men presiserer at ASK innebærer både muligheter til å selge og kjøpe for kundene.

- Dersom kunden selger et eksternt fond, vil jo dette bety mindre honorar. I tillegg vil DNB tjene mer på at kunden kjøper våre fond, da vi her beholder hele honoraret selv, sier hun.

Dette kan bankens kunder lese mer om på nettsiden, hvor de også kan se hva ekstern forvalter mottar og hva DNB mottar.