Refinansiering

Har du dårlig oversikt, får du ikke refinansiere

Det er særlig to punkter banken legger vekt på for å avgjøre om du får refinansiere lån eller ikke.

REFINANSIERING: Refinansiering kan være en sammenslåing av flere ulike typer lån, eller flere like lån som refinansieres som ett samlet lån. Dette kan være gunstig på lang sikt, men bankene sier ikke ja til hvem som helst. Foto: Scanpix.
REFINANSIERING: Refinansiering kan være en sammenslåing av flere ulike typer lån, eller flere like lån som refinansieres som ett samlet lån. Dette kan være gunstig på lang sikt, men bankene sier ikke ja til hvem som helst. Foto: Scanpix.Vis mer

Refinansiering brukes ofte som betegnelse på å slå sammen flere lån, med et mål om få lavere kostnad.

- Det kan være en sammenslåing av flere ulike typer lån, eller flere like lån som refinansieres som ett samlet lån. Felles er at motivasjonen for refinansiering er lavere månedskostnad i et langsiktig løp, forklarer Bjarne Amundsen, direktør for kreditt og prosess i Fana Sparebank.

Men når er det egentlig lurt å refinansiere? Og hvordan går du fram?

Andre behov enn før?

Refinansiering dreier seg oftest om å skaffe seg bedre betingelser, men ikke alltid.

Om det kan være lurt for deg å refinansiere, kommer helt an på din livssituasjon og inntektssituasjon, understreker Amundsen:

BJARNE AMUNDSEN: Direktør for kreditt og prosess i Fana Sparebank. Foto: Fana Sparebank.
BJARNE AMUNDSEN: Direktør for kreditt og prosess i Fana Sparebank. Foto: Fana Sparebank. Vis mer

- Det som er viktig er at kundene klarer å betjene forpliktelsene sine på lang sikt. Det er altså endringer av betydelig karakter, som gjør at kunden har andre behov enn tidligere, som ofte gjør det lurt å tenke på refinansiering, sier han.

Om du ønsker å søke om refinansiering, må du begynne med å ta kontakt med banken din.

- Da kan du enten søke på nett eller ta kontakt for et møte med rådgiver. Den enkleste måten er at kunden gir samtykke til innhenting av skattemelding, med opplysninger om inntekt, understreker Amundsen.

Refinansiering av dyr gjeld

Dyr gjeld er det som refinansieres oftest, ifølge Magne Gundersen, forbrukerøkonom i SpareBank 1:

Skal du refinansiere gjeld fra forbrukslån eller kredittkort, tipser Gundersen om å ta utgangspunkt i følgende omtrentlige betingelser:

MAGNE GUNDERSEN: Forbrukerøkonom ved SpareBank 1. Foto: SpareBank 1.
MAGNE GUNDERSEN: Forbrukerøkonom ved SpareBank 1. Foto: SpareBank 1. Vis mer
  • Et billig forbrukslån har effektive renter på omtrent 10 prosent.
  • Et dyrt forbrukslån har effektive renter rundt 20-25 prosent.
  • Et dyrt smålån eller mikrolån kan ha effektiv renter på 40-50 prosent.
  • Et billig kredittkort har effektive renter på omtrent 20 prosent.
  • Et dyrt kredittkort har effektive renter på omtrent 25-30 prosent.

Gundersen understreker at det er flere som begår en del tabber når de refinansierer:

- Ett eksempel er at man tar billånet som har en rente på 5-6 prosent, og så baker man det inn i boliglånet, som er kanskje 2,5 prosent, så får man lavere rente. Men det man ikke tenker på da, er at manda betaler ned bilen over veldig mange år. Og når man skal selge bilen har man ikke nedbetalt den enda - man nedbetaler ikke like raskt som bilen faller i verdi, sier Gundersen.

Forbrukerøkonomen viser også til en annen vanlig tabbe som flere begår:

- Når noen refinansierer, har de gjerne kredittkort, avbetalingskjøp og forskjellige dyre lån - så tar de opp et annet forbrukslån hvor de får ett lån for å betale ut de andre lånene og gamle kredittene de har. Men så låner de mer enn de trenger. Og da oppnår de ikke det som er det viktige - de får kanskje litt lavere rente, men de får høyere gjeld, understreker Gundersen.

Avslag på refinansiering

Hvis du vil refinansiere lån og gjeld, bør du være klar over at banken din er pålagt å gjøre en kredittvurdering av deg som kunde. Den baserer seg på dokumentasjon om inntekt og gjeld, for å sjekke kundens evne til å betale lånet, opplyser Amundsen.

- Banken må altså ha opplysninger om hele den økonomiske situasjonen til kunden. Har kunder betalingsproblemer, eller anmerkninger, vil de ofte få problemer med å refinansiere. For eksempel vil kunder med mange forbrukslån som har gått til inkasso som regel få et negativt svar, sier han.

Ifølge Amundsen er det vanligste at kunder med betalingsanmerkninger får avslag.

- I digitale, selvbetjente løyper vil kunden da få et negativt svar, sier han.

Betalingsanmerkninger kan få flere økonomiske konsekvenser på sikt, blant annet risikerer du å ikke få tatt opp videre lån.

Så hvordan får man betalingsanmerkning registrert i sitt navn?

- Hvis du ikke har betalt en regning eller faktura for en vare eller tjeneste du har kjøpt, må kreditor - den du skylder penger først sende et inkassovarsel til kunden med 14 dagers betalingsfrist. Betales ikke regningen etter 14 dager, kan kravet sendes til et inkassobyrå.

CECILIE TVETENDSTRAND: Forbrukerøkonom og finansiell rådgiver i Danske Bank. Foto: Danske Bank/Sturlason.
CECILIE TVETENDSTRAND: Forbrukerøkonom og finansiell rådgiver i Danske Bank. Foto: Danske Bank/Sturlason. Vis mer

Det har Cecilie Tvetenstrand, forbrukerøkonom og finansiell rådgiver i Danske Bank, tidligere uttalt til DinSide.

Videre sender inkassobyrået et inkassokrav til kunden, altså deg.

- Dersom du betaler dette kravet, vil du ikke få en betalingsanmerkning. En anmerkning får du først når du bryter avtalen med inkassobyrået, legger Tvetenstrand til.

Vil du fjerne betalingsanmerkningen er dette veldig enkelt:

- Du får fjernet anmerkningene ved å betale kreditorene, dem du skylder penger, direkte, understreker Tvetenstrand.

Men selv om du ikke har noen betalingsanmerkning, kan det likevel hende at du ikke får refinansiert. For ifølge Amundsen vil bankene også se på stabilitet i inntekt, og betalingshistorikk.

- Har kundene for eksempel refinansiert veldig mange ganger i løpet av kort tid, kan de få et nei på et tidspunkt. Da går det på kundens evne til å planlegge og ha forutsigbarhet, understreker han.

Amundsen legger samtidig til:

- I noen sammenhenger kan du likevel få hjelp av banken. Da må kunden i så fall kontakte en rådgiver.

Risiko ved refinansiering

Har du god oversikt over egen økonomi, er det ikke spesielt store risikoer knyttet til refinansiering dersom det dreier seg om en sammenslåing av flere lån, ifølge Amundsen.

Men det er viktig å være obs på å sjekke hvilke betingelser du får:

- Du får ikke nødvendigvis bedre betingelser, og det må kunden være nøye med å sjekke. Refinansiering skal være en løsning som gagner deg på lang sikt, ikke nødvendigvis på kort sikt, understreker han.