Glemt i operasjonskø

Sommeren 1999 ble jeg plassert i kø for å få operert bihulene ved Ullevål sykehus. To og et halvt år senere har jeg ikke hørt et pip fra sykehuset.

Mine sykejournaler handler stort sett om én ting - bihulene. Fra jeg var 16 - 17 år gammel var de betente mistenkelig ofte. Øynene rant og trynet verket.

Stønn!
Stønn! Vis mer

I kø

Etter 10 år med disse plagene, fikk jeg time hos en spesialist på Øre-nese-halsavdelingen ved Ullevål universitetssykehus (tidligere Ullevål sykehus). Dette var sommeren 1999.

Hun konstaterte raskt at jeg er trang. Bihulene mine er smale og blir derfor lett betente. Spesialisten anbefalte å utvide bihulene med et kirurgisk inngrep. Jeg ble plassert i kø for inngrepet.

Noen dager senere fikk jeg bekreftende brev, der det sto at ventetida antagelig ville være åtte - ni måneder. Lenge, men det er ikke akutt, tenkte jeg og slo meg til ro med det.

ØNH-spesialisten ga meg streng beskjed om å slutte med nesespray, noe hver allmennlege jeg har besøkt i Tromsø, Trondheim og Oslo har bedt meg bruke.

Sprayet

Jeg droppet nesesprayen og ble øyeblikkelig bedre. Siden da har jeg hatt bihulebetennelse én eneste gang, men ble bra uten penicillin. Derfor glemte jeg nærmest inngrepet jeg sto i kø for å få utført.

Alle negative presseoppslagene om Ullevål sykehus vekket meg. Ventetidene vil øke, stod det. Pasientene blir skadelidende. Jeg klødde meg i hodet. Det hadde gått et par år.

Ingen brev hadde kommet fra Ullevål sykehus. Ingen hyggelig telefonoppringing. Var jeg glemt? Var klokka mye? Hadde mørket senket seg?

Interessant var det å ringe ØNHs ventelistetelefon ved sykehuset. Dit kan man kun ringe mellom ni og elleve om formiddagen. Med så begrensede telefontider forventer man å få informasjon når man ringer.

Allerede operert

Ansvarlig person for ventelistene var "ikke på kontoret" første gang jeg ringte. Jeg fikk hennes direktenummer, og ringte fem - seks ganger resten av dagen - uten å få svar. Dagen etter var hun i møte de første gangene jeg ringte, men senere fikk jeg kontakt. Jeg ble hentet fram på dataskjermen.

- Jeg kan ikke se at du er henvist til operasjon her hos oss. Eh.. det står her at du ble operert i oktober 1999.

- Det stemmer nok ikke.

- Hm...vi må sjekke i journalen din. Forklaringen kan være at vi har gått over fra manuell til elektronisk journalføring.

- Er jeg kastet ut av køen?

Tre år

- Nei, det er du ikke. Vi har dessverre lang ventetid på bihuleoperasjoner.

Jeg var lamslått. Såret og vonbroten. Stum. Et par timer senere ringte damen. Hun kunne fortelle at jeg fortsatt sto i kø. En "tastefeil" var årsaken til at jeg sto oppført som allerede operert.

- Vi har altså opptil tre års ventetid på disse operasjonene. Det skyldes nedskjæringer og få leger til å utføre inngrepene.

- Opprinnelig skulle jeg vente ni måneder. Burde ikke jeg ha fått vite at det tar lengre tid?

- Det kan du si. Pasienter som har ventet lenge, skal vi begynne med å innkalle til ny undersøkelse. Foreløpig har vi ikke hatt kapasitet til å gjøre det.

Bare fine ord

Jeg var mistenksom da jeg avsluttet samtalen. De ville nemlig ikke anslå hvor lenge jeg fortsatt må vente. Hadde jeg falt ut av køen, men ble tatt inn igjen fordi jeg ringte? Er Ullevål universitetssykehus til å stole på?

Og hvor pålitelig er statistikkene over sykehuskøer når slikt kan skje? Hva med effektiviseringen av det offentlige helsevesenet? Hvor er de fine ordene fra festtalene når man må stå tre år i sykehuskø?

Og gudbedremeg - hva om det hadde vært noe alvorligere fatt?