Er du arbeidsledig bør du registrere deg hos Nav umiddelbart om du vil motta dagpenger. Men selv om du blir stående uten fast jobb kan det plutselig dukke opp muligheter for å jobbe - som timevikar eller kanskje i et mindre vikariat - samtidig som du mottar dagpenger fra Nav.
Blir du arbeidsledig, er dette maksbeløpet du får fra Nav
Da skal antall timer du jobber føres opp i meldekortet som man sender inn til Nav annenhver uke. Men her gjelder det å holde tunga rett i munnen:
Skulle du føre opp feil antall timer, kan du måtte betale tilbake dagpengene fra Nav, og i verste fall bli politianmeldt.
Du skal føre opp riktig antall arbeidstimer
Er du en av 88.200 arbeidsledige og har søkt om dagpenger, får du fastsatt en arbeidstid med utgangspunkt i hvor mye du jobbet før du ble arbeidsledig.
Om dagpenger og arbeidstid
Man kan jobbe og fortsatt motta dagpenger dersom man ikke jobber mer enn 50 prosent av den arbeidstiden man hadde før man ble arbeidsledig. Dagpengene reduseres etter hvor mye man jobber.
Hvis man har hatt en arbeidstid på 37,5 timer per uke før man ble arbeidsledig, kan man jobbe inntil 37,5 timer i løpet av en to ukers-periode, og motta reduserte dagpenger. Jobber man mer enn 37,5 timer i løpet av en to ukers-periode, vil man ikke få dagpenger for denne perioden.
Jobber du samtidig som du mottar dagpenger, kan du jobbe maks 50 prosent av den fastsatte arbeidstida. Da blir du trukket i dagpenger for timene du har jobbet. Jobber du mer enn dette, trekkes hele dagpengebeløpet for den aktuelle to-ukersperioden som du sender inn meldekortet for.
I meldekortet fører du opp det antall timer du har jobbet - men skriver du inn færre timer enn det som er tilfellet, kan Nav oppdage dette.
- De som mottar dagpenger plikter å føre inn antall timer de har arbeidet på meldekortet som de sender til Nav hver 14. dag. Disse opplysningene kan vi sammenligne med opplysninger fra a-ordningen, hvor vi har tilgang til opplysninger om arbeidede timer og inntekt. Slike opplysninger sender arbeidsgiver inn månedlig, forteller pressekontakten i Arbeids- og velferdsdirektoratet til Dinside.
Men hva risikerer man om man ved et uhell fører opp for få av sine arbeidstimer i meldekortet?
Kan kreve pengene tilbake
Navs pressetjeneste forteller til Dinside at dersom de oppdager at noen har arbeidet ved siden av mottak av dagpenger og unnlatt å opplyse om dette, eller har gitt feil opplysninger, så vil de utrede saken nærmere.
Om a-ordningen
A-ordningen er en digital samordning av all rapportering om inntekt, arbeidsforhold og skattetrekk til NAV, Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå. Arbeidsgivere skal sende inn a-meldingen minst en gang i måneden, som inneholder opplysninger om alle ansatte, status på deres arbeidsforhold, utbetalt lønn, med mer fra den foregående måneden. Ordningen gjør at arbeids- og inntektsopplysningene registreres hos det offentlige i samme takt som arbeidsgiverne betaler ut lønn.
- Hvis det viser seg at det trolig har skjedd en feilutbetaling vil personen bli varslet og få mulighet til å uttale seg. Avhengig av hva som da kommer frem kan det bli fattet vedtak om å kreve feilutbetalt beløp tilbake, eventuelt med et prosenttillegg på ti prosent hvis feilen skyldes forsett eller grov uaktsomhet, forteller Navs pressekontakt.
I alvorlige saker vil saken bli anmeldt til politiet.
Mange politianmeldt for dagpengesvindel
Den såkalte a-ordningen, som Nav bruker for å kontrollere om dine opplysninger som du fører opp i meldekortet faktisk stemmer, ble tatt i bruk 1. januar 2015.
Og i 2016 ble mange tatt for dagpengesvindel nettopp basert på denne informasjonen fra arbeidsgiverne.
I en pressemelding skriver Nav at av de 1.166 personene som ble anmeldt for trygdesvindel i 2016, var flertallet av de anmeldte dagpengemottakere som hadde jobbet uten å informere NAV.
De har altså unnlatt å føre opp sine arbeidstimer i meldekortet, slik man skal.
