Fruktsyrer i kremer

Mange hudkremer inneholder fruktsyrer. Hvordan virker de? Kan de være skadelige for huden i det lange løp?

Alfahydroksy-syrer (AHA) er en fellesbetegnelse for en stor gruppe av syrer i frukter og andre organiske safter. Disse syretyper blir nå brukt i behandling/pleie av huden, både av kosmetologer og leger som driver med kjemisk peeling (skrelling) av huden ved visse tilstander. Noen av disse syretypene er: Melkesyre (lactic acid), syrer fra sukkerrør (glycolic acid), eplesyre, citronsyre, druesyre og andre.

Egentlig gjelder dette også salisylsyre, som finnes i Globoid, Dispril etc og som har virkning mot feber, samt brukes til å fjerne tykke hudpåleiringer innen medisinen. Mest brukt i kosmetologisk behandling er glycolic acid og lactic acid.

Mange av disse syrene deltar i kroppens eget stoffskifte. Brukt på huden brukes de i forskjellige konsentrasjoner, fra 1-12 prosent i hudpleiekremer, 12-20 prosent for å behandle meget tykke hudpartier ved såkalt fiskehud (ichthyose), samt som kjemisk peeling hvor de øverste deler av huden løsner og kan fjernes med oppløsninger inneholdende 30-70 prosent fruktsyrer.

I USA fås disse preparatene bare på resept fra lege i konsentrasjoner på 8-12 prosent, mens det i Europa ikke er noen begrensninger ennå på hvem som kan bruke hva. Dette kommer nok, og det er forslag om øvre grense på 15 prosent i EU, Sveits har grense på 10 prosent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fruktsyrene virker inn på det øverste cellelaget i huden (hornlaget) slik at forbindelsene mellom cellene i hornlaget svekkes og løses opp, alt etter hvor høy fruktsyrekonsentrasjonen er. Dette fører til en lett avskalling (peeling) av de øverste døde cellelagene i huden, noe som gir en glattere, lett glinsende, stram hud, som er kosmetisk bedre enn den noe tykkere matte, normale hudoverflaten.

I høyere konsentrasjoner løsner cellene lenger ned i huden fra hverandre, og større partier av huden blir på den måten fjernet, også nedover i dypet inn i lærhuden. Bare leger benytter preparater med høye konsentrasjoner fruktsyrer, for dette er en medisinsk behandling.

Egentlig har vi jo den tykkelsen på huden som vi skal ha, det er derfor den er slik. Kosmetisk sett virker en tynnere, glatt og stram hud gunstigere. Med det innendørsklima vi stort sett befinner oss i, er vi godt beskyttet også med en tynnere hud. Men denne uttynningen av huden får cellene dypere nede i huden til å reagere, celledelingen øker for å erstatte de normale cellene som er gått tapt. Hvilken konsekvens dette vil ha over lengre tid, er usikkert. Slik vår kunnskap er i dag vet vi at celler som er studert i laboratorier, har en begrenset evne til å dele seg. Kanskje er det slik at vi ved stadig å stimulere hudens celler til celledeling, for å erstatte de cellene vi fjerner, ikke er så bra på lengre sikt. Kanskje bruker vi opp de celledelingene vi skulle ha i reserve for et langt liv?

Ole Fyrand, mozon.no